SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

I dag, fredag, åpner EuroPride i Oslo. Homofile, lesbiske, bifile og transepersoner samles i en drøy uke til fest og litt alvor. For LO er det naturlig å delta. Et eget frokostseminar skal ta opp internasjonale rettigheter og arbeidsliv. I en rekke land opplever homofile diskriminering, enkelte steder kan du bli dømt til døden eller havne i fengsel på livstid. Men også i det norske arbeidslivet kan det være utfordrende å stå fram som noe annet enn heterofil.

- Vi skal ha et arbeidsliv med plass for alle. Du skal være trygg når du er på jobb uansett legning og kjønnsidentitet, sier Berit Madsen til LO-Aktuelt, hun er organisasjonsmedarbeider ved LOs distriktskontor i Oslo og Akershus.

En uke tidligere hadde LOs førstesekretær Peggy Hessen Følsvik deltatt på den store likestillingskonferansen Nordisk Forum Malmø. Budskapet hennes var på mange måter det samme.

- Kvinner må delta i arbeidslivet på like vilkår med menn, men skal det være mulig, må de delta i et trygt og godt arbeidsliv, der de grunnleggende rettighetene er på plass, sa Hessen Følsvik.

Over 15 000 feminister deltok i Malmø. Årets 8. mars tog i Norge samlet også et rekordstort antall mennesker. Den borgerlige regjeringen hadde provosert med sitt forslag om reservasjonsrett for leger. Det voksende engasjementet er viktig og nødvendig for å slå tilbake en utvikling hvor likestillingen svekkes og diskrimineringen øker. I Norge er det en borgerlig regjering som bidrar til å skru tida tilbake, i andre land er det langt mørkere politiske krefter. EU-valget har slik sett vært en vekker med stor framgang for en rekke nasjonalistiske og rasistiske partier.

I resten av verden er situasjonen langt verre. De blodige oppgjørene i Syria og Irak illustrerer daglig hvordan religion dreper og undertrykker. Fra Pakistan og India hører vi om tragiske kvinneskjebner. Og i afrikanske land brukes unge jenter hensynsløst i krig. Men det urovekkende er at disse holdningene ikke er isolert til ekstreme samfunn. Også i internasjonale fora som FN, er det i dag vanskeligere å bli enige om uttalelser og vedtak som berører kvinner og likestilling enn det var for 20 år siden. «Den internasjonale utviklingen går ikke framover», konstateres det i bakgrunnspapirene til Nordisk Forum Malmø.

I sin fredagskommentar i Dagsavisen siterer Marta Breen den svenske politikeren Gudrun Schyman som skriver at «Kvinnehat, homofobi, rasisme, fascisme og nasjonalisme går hånd i hånd.» Breen mener at den nye generasjonene feminister derfor fører en kamp som dreier seg om den viktigste utfordringen vi står overfor i dag. Det har hun rett i.

Fascister og rasister har alltid hatet fagbevegelsen. Tilsvarende har fagbevegelsen sett det som sin oppgave å bekjempe diskriminering og alle former for undertrykkelse. Alene kan verken feminister eller homofile lykkes med å nå sine mål, de trenger allierte som LO og forbundene. Og for fagbevegelsen er det tilsvarende nødvendig å bygge allianser både nasjonalt og internasjonalt for å kunne stoppe en skremmende samfunnsutvikling.