Av Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

En lørdag i september innledet de på fagligpolitisk seminar i regi av Fagforbundet i Oppland. Auditoriet var fullsatt med lokale tillitsvalgte og en håndfull rødgrønne politikere. Budskapet fra de tre veteranene var krystallklart. De etterlyste politisk debatt og engasjement ute på arbeidsplassene og i nabolaget. Martin Kolberg advarte fagbevegelsen mot å bli politisk nøytral. Og Jan Davidsen var kritisk til at man holdt kjeft framfor å stå opp mot det han karakteriserte som fascismen.

I den samme utgaven av LO-Aktuelt hvor vi omtalte seminaret, skrev vi også om at hverdagen for de tillitsvalgte har blitt tøffere. Artikkelen var en oppfølger av tidligere saker om tillitsvalgte som sliter seg ut i jobben for fagbevegelsen og medlemmer. De tillitsvalgte LO-Aktuelt har pratet med forteller om økende omstillingstakt, mer kompliserte saker og ikke minst at det har blitt vanskeligere å få tilstrekkelig tid til å drive tillitsvalgtarbeid. De møter også arbeidsgivere som krangler mer enn før, mener AOFs Geir Myklebust.

En borgerlig regjering forsterker disse bildene. Fagligpolitisk er det helt nødvendig å styrke det politiske engasjementet og bevisstgjøringen, både blant tillitsvalgte, medlemmer, arbeidskamerater og naboer. Samtidig vil politikken til Høyre og Fremskrittspartiet styrke arbeidsgiverne på bekostning av fagbevegelsen. Og det er liten tvil om at både de borgerlige og arbeidsgiverne ønsker en sterkere desentralisering av lønns- og avtaleforhold. Lykkes de med det, vil det gjøre hverdagen enda mer krevende for de lokale tillitsvalgte.

LO-kongressen i fjor vedtok en grundig gjennomgang av LOs organisasjon. Det ble også åpnet for at LO-sekretariatet kan fatte nødvendige vedtak i løpet av kongressperioden, slik at man ikke behøver å vente til kongressen i 2017 med å styrke organisasjonen. Utfordringen til LO-familien er at LOs samlede styrke i liten grad finnes lokalt. Det er forbundenes tillitsvalgte som møter arbeidsgiverne ute på arbeidsplassen. LOs lokale innflytelse er derfor basert på hvor sterkt forbundet står. Og hvor flinke forbundene lokalt er til å koordinere sitt arbeid.

Fagbevegelsens styrke i framtida avhenger i stor grad av at den lokale tillitsvalgte kan fylle sin rolle. Det krever skolering, nødvendig med tid og ressurser. Og ikke minst at den tillitsvalgte opplever et samlet og fungerende LO-kollektiv i ryggen. I dag er det ikke bare krevende å være tillitsvalgt, det er minst like krevende å rekruttere tillitsvalgte. Også her må det finnes insentiver som gjør tillitsvalgtrollen attraktiv og mulig å håndtere for langt flere enn i dag. Og det haster!