Av Vegard Johansen, Gunnar Aronsson, Staffan Marklund og Liv Johanne Solheim

Et grunnprinsipp i sykeforsikringsordningen er at «den som er frisk er på arbeid, og den som er syk er borte fra arbeid med sykepenger». Oppslutningen om ordningen kan reduseres om mange som er friske ikke jobber, eller ved at mange syke er på arbeid. Mens det er en del debatt om illegitimt sykefravær, så er det færre som snakker om sykenærværet i Norge. Dette til tross for at sykenærvær både bryter med helsemålet (hvile som middel for å komme seg etter sykdom) og det økonomiske målet med sykefraværsordningen (syke mennesker skal ikke måtte jobbe for å klare seg økonomisk).

I Norge har ikke sykenærvær vært kartlagt på nasjonalt nivå tidligere, men det er gjort flere studier i andre land. I Amerika har man sett på i hvilken grad sykenærværet påvirker produktiviteten. Dette handler om at den som er syk har mindre arbeidskapasitet og risikerer å smitte sine kolleger som igjen reduserer effektiviteten. I Nord-Europa har hovedvekten av forskningen handlet om sammenhenger mellom sykenærvær og helse. I noen tilfeller kan sykenærvær være positivt for helsa, men omfattende sykenærvær kan også føre til dårlig helse og fremtidig høyt sykefravær.

Vårt forskningsprosjekt «Social factors contributing to sickness absence» har sett på sykenærvær i to studier. I vår normalbefolkningsundersøkelse fra 2011 deltok 2500 sysselsatte i Norge og Sverige mellom 20 og 60 år. I vår studie av langtidssykemeldte fra 2012 deltok 3300 svensker og nordmenn mellom 20 og 60 år diagnostisert med muskelskjelett eller lettere psykiske lidelser.

Halvparten går syke på jobb

Utbredelse av sykenærvær måles ved spørsmålet: «Har du de siste tolv måneder vært på arbeid enda du var så syk at du burde vært sykemeldt?». I nasjonale studier i Danmark, Nederland og Sverige har mellom 50 til 70 prosent rapportert sykenærvær. I vår normalbefolkningsstudie oppgir 55 prosent av de sysselsatte at de hadde praktisert sykenærvær i løpet av det siste året, og andelen var like høy i Norge og Sverige. Ikke overraskende var sykenærværet enda høyere blant de langtidssykemeldte. 80 prosent av nordmennene og 70 prosent av svenskene rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb selv om de egentlig burde ha meldt seg syke. Og nesten fire av ti av de langtidssykemeldte hadde hatt omfattende sykenærvær. Til sammenligning gjaldt dette mindre enn én av ti blant sysselsatte i arbeid.

Noen grupper praktiserer sykenærvær oftere enn andre. Personer med lav inntekt, hardt fysisk arbeid og ledelsesansvar rapporterer oftest sykenærvær i begge land. For Norge er også ikke-vestlige innvandrere og lavt utdannede overrepresentert med sykenærvær. Kjønn og alder spiller liten rolle for forekomsten av sykenærvær, og dette funnet er i tråd med de fleste andre studier.

Vil ikke plage kolleger

Noen grunner for sykenærvær er viktige både i Norge og Sverige. Den vanligste grunnen til at man går på jobb i syk tilstand er at man ikke ønsker å legge større byrde på kolleger (46 prosent i Norge, og 41 prosent i Sverige). Kvinner og unge arbeidstakere uten ledelsesansvar er særlig opptatt av ikke å belaste arbeidskameratene.

Det er også mange sysselsatte som rapporterer at «ingen annen kan gjøre jobben» (34 prosent i Norge, og 36 prosent i Sverige). Ledere, personer med høy utdanning og høy inntekt er overrepresenterte blant de som praktiserer sykenærvær fordi ingen annen kan gjøre jobben. Disse gruppene kjennetegnes av å ha arbeid med overordnet ansvar, store krav, ofte tidspress, men også stor grad av kontroll over oppgaver.

Økonomi viktig i Sverige

Studiene dokumenterer også at nordmenn og svensker har ulike grunner for sykenærvær. I normalbefolkningsstudien oppgir 36 prosent av svenskene at de ikke har råd til å sykmelde seg, mot bare seks prosent i Norge. Dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre, og at man i Norge får full kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra første dag, mens man i Sverige får 80 prosent lønnskompensasjon fra den andre dagen. Det er særlig svenske arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning som refererer til økonomiske grunner når de har gått på jobben til tross for at de var syke. Det er et tegn på at det svenske systemet med karensdag og lavere kompensasjon ikke fanger opp alle arbeidstakere på en likeverdig måte.

Sammenlignet med svenskene rapporterer nordmenn i større grad «positive» grunner for sykenærvær. I normalbefolkningsstudien finner vi at 44 prosent i Norge, mot 30 prosent i Sverige, rapporterer at de er glad i arbeidet. 17 prosent i Norge, mot fire prosent i Sverige, oppgir at det å gå på arbeid virker positivt på helsa. For begge disse grunnene er forskjellene mellom landene også tydelige blant de langtidssykemeldte. Og vi finner også at hele 26 prosent av de langtidssykemeldte i Norge viser til det å opprettholde kontakten med kolleger som grunn for sykenærvær, sammenlignet med 11 prosent i Sverige.

Sykdomstolerante arbeidsplasser

Selv om forekomsten av sykenærvær er likeartet i de to landene, så skiller altså motivene for sykenærvær seg systematisk. Som vi har sett er noe av forklaringen at sykefraværsordningen virker inn på grunner for sykenærvær, men det kan også være at arbeidsplassen har noe å si. Materialet vårt tyder på at nordmenns hyppige rapportering av positive nærværsgrunner kan forstås ut fra at de spurte i Norge opplever sin arbeidsplass som mer «sykdomstolerant» enn det svenskene gjør.

Sannsynligheten for en vellykket arbeidsrehabilitering øker når en person med nedsatt arbeidskapasitet på grunn av sykdom kan tilpasse arbeidssituasjonen etter sin helse. Blant de langtidssykemeldte rapporterer signifikant høyere andeler av nordmenn enn svensker at arbeidsmengden er tilfredsstillende, at leder/kolleger setter pris på dem, at leder/kolleger gir dem råd/hjelp, og at deres meninger blir hørt ved beslutninger som gjelder deres arbeidssituasjon. Disse funnene i vårt materiale kan være med å forklare nordmenns fokus på positive nærværsgrunner, mens en del negative sider ved sykenærvær kan unngås gjennom en tilpasset arbeidsmengde og gjennom støtte og solidaritet fra kolleger og ledere.