«Det er et paradoks at Norge som uttalt foregangsland innen kriminalomsorg, sender nyutdannede betjenter ut i arbeidsledighet»

Fredag 30. november 2018 gikk rundt 30 prosent av årets pliktårskull fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS ut i arbeidsledighet. I tillegg startet drøye 30 prosent av kullet i forskjellige tidsbegrensede vikariat. Potensielt – og i verste fall – er oppimot 60 prosent av kullet uten jobb i kriminalomsorgen om kort tid. Jeg er en del av dette kullet og en av de som ikke har jobb i kriminalomsorgen. Disse tallene er basert på en spørreundersøkelse blant studentene i kullet mitt.

Etter at staten Norge har brukt millioner på hver enkelt for å utdanne oss til gode fengselsbetjenter, så er det ikke jobb til oss etter avtjent pliktår. Budsjettene i kriminalomsorgen er nok en gang ytterliggere strammet inn.

Nå blir etaten tvunget til å ta enda et steg bort fra moderne kriminalomsorg, som man har jobbet så utrolig hardt for, og et steg nærmere utdatert kriminalomsorg med brød, vann og oppbevaring.

Det er den moderne kriminalomsorgen som har gjort Norge til et foregangsland og med en av verdens laveste tilbakefallsprosenter. Nå har utviklingen snudd, og vi går i retning av en kriminalomsorg anno 1850. Dette skjer samtidig som vold og trusler i norske fengsler øker. Og jeg som var så naiv og trodde at Norge og behandling av mennesker gikk framover.

• – Trondheim fengsel ønsker å beholde oss, men enheten har ikke budsjetter, sier Bjørn Marius Kiran

Utvikling i retur i kriminalomsorgen

Utdanningen av fengselsbetjenter blir i 2019 utvidet til en bachelorgrad. Det vil si at kompetansen til en nyutdannet fengselsbetjent med bachelor i straffegjennomføring vil være enda bedre, med flere verktøy til å motivere innsatte til å slutte med kriminalitet. De kommer til å ha mer kunnskap om innsattes muligheter sånn at de kan bistå med å tilrettelegge for utdanning, rehabilitering og videre arbeidsliv. For kunnskapen og kompetansen, den har kriminalomsorgen. En av verdens laveste tilbakefallsprosenter er et bevis på nettopp dette. Men for at vi skal få anledning til å jobbe med innsatte, må vi aller først få jobb som fengselsbetjenter, og så må vi ha tid og anledning til å følge innsatte opp.

Det er jo et paradoks at Norge som uttalt foregangsland innen kriminalomsorg, sender mange fengselsbetjenter ut i arbeidsledighet. Dette er kompetente, nyutdannede betjenter som ivrer etter å gjøre kriminalomsorgen enda bedre. Men i stedet for å gi anstaltene økonomiske muskler til å ansette betjentene, sparer heller Norge penger. Resultatet blir innlåste og passive innsatte.

Dette er kortsiktig planlegging. Fengselsbetjentene mister mulighetene til å hjelpe innsatte og samtidig trygge samfunnet både innenfor og utenfor murene. På sikt vil dette øke tilbakefallet kraftig, og det vil koste vesentlig mer enn de pengene som ble spart inn.

• May Torunn passer de sykeste fangene på Bredtveit: – De skulle aldri vært her

Gjengangere koster samfunnet mye

Heldigvis for oss har skolen gitt oss god kompetanse til å jobbe med mennesker i en utfordrende periode av livet deres. Dette gjør at fengselsbetjenter er attraktive arbeidstakere innen eksempelvis psykiatri og barnevern, både i det offentlige og det private.

I slike institusjoner har de ansatte ofte bedre tid med brukerne. Vi kan derfor raskt få brukt vår kompetanse, noen ganger bedre enn i kriminalomsorgen.

Enkelte institusjoner har i tillegg anledning til å gi bedre vilkår enn kriminalomsorgen. Det gjør at kriminalomsorgen kan miste betjenter til annen virksomhet og at etaten ikke får noe som helst nytte av investeringen sin.

• Dette debattinnlegget er godt lest: Psykotisk, fengslet og alene

Investeringen Norge ikke får avkastning på

For å si det kort: Staten Norge skal spare penger på å bevilge mindre penger til kriminalomsorgen. Et av resultatene er at en mengde fengselsbetjenter utdanner seg til arbeidsledighet etter at staten først har brukt millioner kroner på å utdanne dem. Innsparingene fører også til mindre oppfølging av innsatte. Dette vil igjen føre til en vesentlig høyere tilbakefallsprosent på sikt, som igjen blir dyrt for den norske stat. Og når man plusser på et økende antall vold- og trusselhendelser i fengsel, så snakker vi ikke bare penger. Vi snakker om menneskeliv og helsa vår.

Og mennesker, kjære staten Norge, det er de innsatte også! De er ikke bare et tall som skal stappes inn i soningsmaskiner med et samlebånd av innlåsinger og manglende muligheter. Det kan virke som om politikerne helt har glemt dette når de jobber med statsbudsjett og bevilgninger.

Innsatte er mennesker, ikke brikker

Til det norske folk spør jeg: Hvem vil du ha som nabo? Til den norske stat spør jeg: Hva er logikken med å spare på noe som vil ende opp med å koste mer?

Spør du meg, har staten Norge fortsatt verdens beste fengselsbetjentutdanning, men det er ikke budsjett til å la fengslene ansette oss. Dét gjør at staten Norge IKKE lenger har verdens beste kriminalomsorg.

Les også:

• – Kriminalomsorgen er ikke modernisert, effektivisert eller avbyråkratisert. Vi er redusert, mener NFF

• Debattinnlegg: Kvinner i fengsel i Norge - en pinlig affære

• Kriminalomsorgsdirektoratet forbereder seg på mulige oppsigelser i fengsel

• I Trondheim fengsel soner det mange seksualforbrytere. Bak murene lærer de å snakke om overgrepene

• Dette er lønna i over 300 yrker