Av Jens Hoel

Dette har jeg skrevet før. Når jeg skriver det igjen, er det fordi jeg fortalte historia til en pensjonert flyger i britiske RAF. En waliser som har oppholdt seg i militærleire rundt om i verden hele sitt liv. Først som barn med sin militære far, siden med egen familie. Jeg var spent på reaksjonen til den yrkesmilitære. Først ble han litt bleik, men ti sekunder etter sa han overbevisende: Det hadde jo vært flott! Da hadde det aldri vært krig!

Nettopp! Et eksempel: Christofer Columbus. Mannen som «oppdaget» Amerika. 3. august 1492 la han ut med Santa Maria fra havnen Palos i Spania med 52 sjøfolk om bord. Han hadde fått tre skip, utrustning og mannskap av majestetene Ferdinand og Isabella. Mot løfte om å plante det spanske flagget i alle land han kom til, ble han utnevnt til admiral over alle hav og visekonge i de land han kom til å oppdage.

Oppdraget lå i å omvende indianerene, og okkupere landene deres. Lukta i nesa var gull, og øynene glitret i sølv. Marco Polo hadde oppdaget at «der har de gull i største overflod, for tilgangen er uutømmelig. Takene i palassene deres er dekt med gullplater».

Columbus skrev dagbok, så vi vet at uansett hvilket land eller øy de kom til i Amerika, fikk de strålende mottakelse og ble behandlet som guder. På San Salvador, første landfunn 11. oktober 1492, ble de spurt rett ut om de var guder.

Columbus kler seg i skarlagenrød kappe, hjelm med fjærbusk og hjorteskinnsstøvletter før han planter det kongelige banner i sanden, faller på kne og kysser jorda. Han erklærer at øya tas i besittelse for Spanias konge og dronning og at han fra nå er visekonge over San Salvador.

Alt mens øyas innbyggere nysgjerrig følger med på avstand. «De går alle helt nakne … velskapte … noen maler sitt ansikt … de bærer ingen våpen, skar seg på våre sverd i ren uvitenhet …». Slikt står å lese i dagboka til Columbus, og slik beskriver han alle steder han kommer til. Videre: «De er lange og godt bygget... Kunne bli meget gode tjenere for oss… Med 50 mann kunne man lett underkue dem alle og få dem til å gjøre alt man ønsket».

Noen år senere ble indianerne i øyriket totalt utryddet i løpet av kort tid. Ikke én overlevde. Dette er et eksempel av mange på spanjolenes plyndringer og massedrap i land etter land.

Dette hadde aldri skjedd om Arild Rønsen hadde fått vilja si. Selv for Columbus ble det for mye. I 1492 sa han: «Sannheten er at dette er et fullstendig drømmeland», i 1501: «Jeg kan aldri tenke på disse landene uten å gråte. De er ødelagt».

For den som vil ha en mer detaljert, allsidig og edruelig framstilling, anbefales Yngvar Ustvedts bok Paradiset og tårene. En dokumentarberetning om erobringen av Mellom- og Sør-Amerika. Utgitt på Tiden Norsk Forlag i 1977.

Jens Hoel, skribent og tidligere leder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet.