NHO-direktør Kristin Skogen Lund og Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen.
Sissel M. Rasmussen
Dette forslaget kan endre sykelønna – og gi tre positive effekter
Det brygger opp til ny strid om sykelønnsordningen, skriver Kjell Werner.
Sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, mener det er på høy tid med en innstramming. Hvis Virke-sjefen får det som hun vil, blir det ikke lenger full lønn under sykdom. Hun antyder at sykefravær skal straffes med ti eller tjue prosent kutt i lønna.
– Det vil kunne bidra til å redusere sykefraværet, sier Vibeke Hammer Madsen til VG. Hun viser til at sykefraværet i Norge utgjør 6,3 prosent av arbeidsstyrken. I Danmark er sykefraværet bare på 3,6 prosent, mens Sverige ligger midt på treet med 3,8 prosent fravær.
Virke-sjefens poeng er at nordmenn «selvsagt ikke» er mer syke enn svenskene og danskene. Hun mener det er nødt til å være forskjellene i sykelønnsordningen som er årsaken. Sverige har en karensdag som innebærer at arbeidstakerne mister lønn første dag de er syke. I tillegg straffes svenskene med bare 80 prosent lønn under sykdom. I Danmark er sykepengene normalt svært lave, men to tredeler av danskene har kollektive avtaler som gir full lønn under sykdom.
I Norge har det etter hvert blitt et bredt flertall som holder fast på ordningen som sikrer full lønn under sykdom. Venstre er et uhederlig unntak. Men det er visse signaler om å endre på deler av sykelønnsordningen. Bakgrunnen er at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal revurderes senere i år.
Da den første IA-avtalen ble inngått i 2001, ble det satt som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent. Resultatet så langt er at fraværet har gått ned med ni prosent. Spørsmålet er nå hvordan man skal klare å få ytterligere reduksjon i sykefraværet og samtidig spille på lag med fagbevegelsen.
Svaret er da ikke å gå løs på ordningen som sikrer full lønn under sykdom. Problemet er nemlig ikke det korte, men det lange sykefraværet. Dette innrømmer da også Virke-sjefen, som starter i feil ende med sitt dramatiske forslag. Virke, NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner bør i stedet omfavne en gammel idé som forskerne Simen Markussen og Knut Røed har børstet støv av. Forskerne anbefaler å gi bedriftene et økonomisk medansvar for det lange sykefraværet.
Arbeidsgiverne betaler i dag for de først 16 dagene av sykeperioden, mens staten tar resten av regningen for inntil ett års sykefravær. Forskerne foreslår å kutte arbeidsgiverperioden til sju dager og i stedet gi bedriftene 20 prosent av kostnadene for det lange fraværet. Dersom bedriftene klarer å redusere det lange sykefraværet, går bedriftene økonomisk i pluss. Samtidig sparer staten penger. De aktuelle arbeidstakerne kommer også raskere tilbake i jobb. Dette blir et kinderegg med tre positive effekter.
• Vi må kutte i sjukeløna, krev dei borgarlege ungdomspartia
Kjell Werner, sjefredaktør i ANB