Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Verden er full av dilemmaer! Sjøl om samfunnet aldri har vært så åpent og oversiktlig som nå, fins det mennesker og etater som gjør sitt beste for å skjule hva de holder på med. Noen gjør det av feighet, andre fordi arbeidets art eller yrkesetikken pålegger dem det.

I forrige uke ble det blåst i basunen. Anders Behring Breivik mener hans soning i full isolasjon er tortur, NRK innkalte til debatt. Advokat Geir Lippestad, Breiviks tidligere forsvarsadvokat, redegjorde for hvorfor noen fanger holdes isolert i lang tid, hans motdebattant mer enn antydet at isoleringen har politiske overtoner.

Hvorfor Breivik fortsatt soner i full isolasjon visste egentlig ingen. I debattstudio. På Ila og Telemark fengsel, avdeling Skien, hvor Breivik soner, er det noen som veit. Det samme gjør de i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Men KDI valgte å forholde seg taus – dette er ikke stoff for mediene. Eller det norske folk.

I dagens Aftenposten kan vi lese KDIs direktør Marianne Vollans debattinnlegg for hvorfor kriminalomsorgen har vært taus i denne saken. Hun påpeker at mangelen på åpenhet bygger delvis på en misforståelse av etatens oppgaver og fullmakter. Debattinnlegget er betimelig, forskriftsmessig og informativt.

Hvorfor kom ikke denne redegjørelsen tidligere? For i mellomtiden diskuteres saken. Det fins nemlig en medial lov som sier at hva journalister og andre meningsbærere – altså folk flest – ikke får vite, dikter de opp. Og den diktningen er ikke alltid like vakker, eller like saklig, for å si det forsiktig.

Saken om soningsforholdene til Breivik kan ikke enkeltpersoner i kriminalomsorgen diskutere offentlig, det skjønner de fleste. Men det fins flere fengselsansatte fra kriminalomsorgen med solid faglig kompetanse, som etter hvert kjenner Breivik godt og veit hvorfor han soner som han gjør. Og sjefene deres, de to fengselsdirektørene på Ila og i Skien – som har fattet beslutningene om isolasjon – hvorfor kan ikke de få redegjøre for situasjonen?

For det er ingen som kan dette bedre enn kriminalomsorgens menn og kvinner, det er profesjonen og jobben deres. Men jeg er ikke naiv, også kriminalomsorgsansatte kan ta feil – det har jeg sett og hørt med egne øyne og ører. Men i denne saken, og i lys av dens sensitive karakter som Vollan så fint får fram, kunne kriminalomsorgen på et generelt grunnlag fått fram at det er faglige, gjennomtenkte argumenter for Breiviks soningsforhold – om noen skulle tro noe annet.

At vi bak taushetens slør har glemt å diskutere og ta avstand fra den ideologien som Breivik står for er imidlertid ikke kriminalomsorgens feil.

Verden er full av dilemmaer!