Stig H. Christensen

stig.christensen@lomedia.no

Pensjonssystemet har vært i endring gjennom mange år, og svært mange frykter, med rette, å komme dårlig ut. Nesten halvparten av alle kvinner i privat sektor har ikke tjent opp nok til å gå av med pensjon når de fyller 62 år. Mange slitne arbeidstakere må derfor jobbe videre, tross skrall helse. LO-Aktuelt bringer i nr 20, som kommer i disse dager, et eksempel på den store forskjellen i pensjon, avhengig av om man går av ved 62 eller 67 års alder. For Siri, som i dag er 41 år, blir forskjellen 60 000 kroner.

Den 41 år gamle kvinnen kan gå av når hun fyller 62 år takket være AFP. Hadde hun ikke vært omfattet av tariffavtale med AFP-ordningen, måtte hun ha ventet til hun fyller 64 år. Dette viser at vi alle har nytte av å ha et større fokus på pensjon, som er en viktig del av den inntekten vi skal ta ut over et livsløp. LO vil kjøre fram kravet om kollektiv tjenestepensjon i oppgjøret til våren, for å oppnå brede ordninger, med lavere administrasjonsutgifter og dermed bedre pensjon.

Ambisjonene fra folketrygdens tidlige fase om å sikre 2/3 av lønn er historie. Nå snakker vi heller om 50 prosent. Et samfunnsnotat fra LO bringer et eksempel på en person som under gitt forutsetninger og med 400 000 i årslønn, kan ende på 50 prosent fra folketrygden, 15 prosent AFP og 15 prosent i privat tjenestepensjon, altså 80 prosent av lønn ved uttak 67 år. Dette er svært gunstig, og vil gjelde relativt få arbeidstakere.

Et viktig moment for pensjonens størrelse i privat sektor er hvor mye arbeidsgiver betaler inn i den obligatoriske tjenestepensjonsordningen (OTP). Minstesatsen er på 2 prosent, og halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor ligger på disse satsene. Det gir en svært lav tjenestepensjon, og for Siris del kun 3,3 prosent av sluttlønn ved 62 års alder. Venter hun med avgang til 67, vil beløpet øke fra 12.000 til 24.000 kroner i året. Her ser vi altså hvor sterkt arbeidslinja slår ut i det nye systemet.

Innskuddspensjonene er på full fart inn, og ytelsespensjonene på full fart ut. I sitt Fafo-notat om det norske pensjonssystemt (2013:19) skriver Geir Veland og Jon Hippe at 1,1 million arbeidstakere er på innskuddspensjon i privat sektor. Kun 310 000 har ytelsesordninger, og halvparten av disse er lukket, noe som innebærer at ingen nye kommer inn.

Maksimalsatsene som nå er foreslått øker, og for dem som nyter godt av full innbetaling i innskuddsordninger, vil tjenestepensjonen bli atskillig bedre.

Fagbevegelsen har mye å være stolt over når det gjelder tilblivelsen av avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen er lovfestet, og staten finansierer 1/3 av pensjonsutbetalingene, mens bedrifter som har tariffavtale med AFP dekker 2/3 av utbetalingene gjennom premier. Rundt 13.000 foretak er med i ordningen, og den omfatter ca. 700.000 arbeidstakere, noe som utgjør rundt 45 prosent av de 1,6 millioner arbeidstakere i privat sektor, ifølge Fafo-notat 2013:19. Veland og Hippe legger til at langt flere av de over 55 år arbeider i en bedrift med tariffavtale, og at den reelle dekningen dermed kan overstige 60 prosent.

Nå kommer neste runde med pensjon på dagsorden for fagbevegelsen. LO stiller krav om å få om brede kollektive tjenestepensjonsordninger inn i tariffavtalen, mens NHO har satt seg på bakbeina. Dermed kreves det skolering, kunnskap, styrke og mobilisering av den brede medlemsassen for å få drevet kravet igjennom. Uten et nødvendig press på en steil arbeidsgivermotpart kommer man ingen vei.