Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen.
Håkon M. Larsen, NTBscanpix/ANB
«En ensidig norsk reduksjon i vår olje- og gassproduksjon vil bare virke negativt, både for Norge og kloden»
Den norske produksjonen er nemlig den reneste i verden, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.
Oljekutt bør være en del av norsk klimapolitikk. Det hevder ti av Norges eksperter innenfor feltene oljebeskatning, ressursøkonomi og miljøøkonomi.
Beskjeden er at redusert norsk oljeproduksjon kan være blant de billigste alternativene om man ønsker å få ned de globale klimagassutslippene.
Professor Kathrine Nyborg er blant disse ti, og hun tar til orde for å innføre en avgift på hvert oljefat som utvinnes. Det vil gi oljeselskapene insentiver til å la være å utvinne marginalt lønnsomme ressurser. Hovedbudskapet, som står å lese i tidsskriftet Samfunnsøkonomen, er at reduksjon i den norske oljeproduksjonen sannsynligvis vil gi reell reduksjon i de globale CO2-utslippene siden andre land ikke fullt ut vil tette dette «hullet».
• Norske arbeidsfolk må tjene mindre hvis velferdsstaten skal reddes, mener Pengefondet
Derom strides de lærde. Det er ikke mangel på olje i verden. Redusert produksjon fra Norge vil enkelt kunne erstattes av økt produksjon fra andre land. Klimagevinsten blir dermed i beste fall null. Trolig vil mer skitten skiferolje fra USA være noe av det første som tetter det eventuelle «hullet» etter Norge. Dette gir et større globalt karbonavtrykk.
Klimautfordringen løses i utgangspunktet ikke gjennom redusert produksjon av olje og gass. Det er etterspørselen som må begrenses, og det vil forhåpentligvis skje i takt med tilgangen på fornybar energi. En global CO2-avgift vil i så måte være en fornuftig løsning, men en global enighet om dette synes dessverre å være helt i det blå. En ensidig norsk reduksjon i vår olje- og gassproduksjon vil bare virke negativt, både for Norge og kloden. Den norske produksjonen er nemlig den reneste i verden.
Samtidig må vi ta inn over oss, vi kan like det eller ikke, at verden vil ha behov for mer energi i årene framover, og mye av behovet vil måtte bli dekket av olje og gass i mange tiår. Det viser prognosene fra Det internasjonale energibyrået. For å gjøre bildet komplett bør vi ta med Oljedirektoratets ferske ressursrapport. Den forteller at 55 prosent av de forventede olje- og gassressursene på norsk sokkel ikke er tatt opp.
Direktoratet slår også fast at det er lønnsomt å lete i alle havområdene på norsk sokkel. Lønnsomheten er størst i Nordsjøen. En krone på oljeleting her gir tre igjen. Barentshavet følger etter som en god nummer to, mens Norskehavet ende som jumbo. Rangeringen mellom de to sistnevnte vil nok overraske mange.
Nordsjøen er på hell siden den er nær sagt gjennomhullet av oljeboring. Derfor er det naturlig at blikket rettes nordover. Dette gjenspeiles i den siste konsesjonsrunden. Det er få nye prosjekter etter 2022. Uten nye store funn, blir det da et vakum. Vi krysser fingrene.
Kjell Werner / Ansvarlig Redaktør ANB