JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et Spania i krise

Spania trenger dyptgripende endringer og en politikk som setter folket først, skriver Lill Fanny Sæter.

Colourbox.com

Paula Guisande Boronat fra den spanske fagorganisasjonen Comisiones Obreras (CCOO) besøkte LO i Oslo i forbindelse med at hun var internasjonal appellant under årets 1. mai markering på Youngstorget .

I sin appell på Youngstorget sa hun blant annet at «i Spania og i mange andre vestlige land bidrar krisebudsjett og strukturelle reformer til økende ulikhet og veldig høy arbeidsløshet. Økonomiske interesser og målsetninger er viktigere enn sosiale behov i befolkningen. Krisen brukes som en unnskyldning for å innføre mer og mer neo-liberal politikk, mer privatisering, deregulering og kutt i arbeidstakernes og fagforeningenes rettigheter. Arbeidstakerne har i dag færre og svakere rettigheter i Spania enn på mange år. Rettigheter som var oppnådd i løpet av flere års kamp, er borte.»

De siste endringene i arbeidslivslovgivningen gir arbeidsgiver mulighet til å si opp arbeidstakere uten å måtte oppgi grunn og uten at arbeidstaker har noen mulighet til å klage på dette. Arbeidsgiver kan også endre arbeidsbetingelsene når de vil og uten forhandlinger.

Også sosiale rettigheter kuttes; innvandreres tilgang til offentlige helsetjenester, kvinners rett til å bestemme over egen kropp (reform av abortloven) og retten til å demonstrere og aksjonere på offentlig sted. Vi må tilbake 30 år for å finne like strenge regler som i dag. Demokratiet er truet, mente Paula Guisande Boronat.

Ungdom, kvinner og innvandrere er grupper som rammes spesielt hardt av lavere lønninger, færre jobber og av arbeidsledigheten som ligger godt over gjennomsnittet på rundt 25 prosent.

Kommende generasjoners fremtid er truet av den veldig høye ungdomsarbeidsledigheten på rundt 50 prosent. Høyt kvalifisert arbeidskraft forlater Spania på utkikk etter arbeidsmuligheter andre steder.

Ungdommen rammes av kutt og reformer i undervisningssektoren. Reformene sørger for at bare eliten har tilgang til høyere utdanning, studieavgiften er hevet og støtteordningene er dramatisk svekket. Selv om forskningssektoren er veldig vellykket og viktig for fremtidens Spania, svekkes også den av budsjettkutt.

I de senere årene har konfliktnivået økt som en konsekvens av kutt i offentlige tjenester, det sosiale sikkerhetsnettet, utdanning, helse, omsorgstjenester, kort sagt, innen alle områder.

Ikke alle berøres av krisen og nedskjæringene. Noen mennesker er rikere og bedrifter mottar mer støtte fra staten enn før. Dagens system gjør at lønnsinntekt skattes tre ganger så hardt som inntekt på kapital.

Paula Guisande Boronat påpekte at fagbevegelsen i Spania er fullt klar over at det er viktig med god organisering og å stå sammen for å kunne stoppe utviklingen og endre situasjonen. Så de er på gatene nesten hver dag sammen med mange sosiale bevegelser og organisasjoner. De har arrangert tre generalstreiker mot svekking av arbeidslivsrettigheter og endringer på arbeidsmarkedet.

Aksjoner og demonstrasjoner på gater og på arbeidsplasser har vist seg å nytte i noen tilfeller, som aksjonen de kalte «den hvite bølgen» for å hindre at seks offentlige sykehus i Madrid ble privatisert. Etter mange måneder med aksjoner ble privatiseringene stoppet. Et annet eksempel er Madrids gatefeiere som klarte å bevare over tusen jobber etter aksjoner.

CCOO arbeider blant annet for reform av skattesystemet og endring av Spanias arbeidsmarkedspolitikk mer ressurser til forskning og en bærekraftig utvikling. De krever en politikk for å reformere økonomien, skape jobber og gode velferdsordninger i et Spania i krise.

Annonse
Annonse