JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Colourbox.com

Fagbevegelsen må ta roret

I høst startet en viktig debatt om hvorfor de rødgrønne tapte stortingsvalget i 2013. Denne diskusjonen må også handle om oss i fagbevegelsen, vår samfunnsrolle og hvordan vi som samfunnsaktør opptrer i møte med andre samfunnsaktører.  De som beskriver problemene, har også store muligheter til å komme med løsningene. Derfor må også vi i fagbevegelsen sørge for å være tilstede i denne debatten.


07.02.2014
12:00
21.08.2023 17:14

Istedenfor å bruke mye tid og krefter på å snakke om hva de andre gjør, tror og synes, er det for oss i fagbevegelsen avgjørende med bevissthet rundt hvilke politiske saker som vi mener er viktige, og hvilken rolle vi skal ha i det demokratiske systemet i Norge.

Da må vi se historikken og vi må se sammenhengene. Vi som fagorganiserte har bidratt til å flytte samfunnsutvikling i ei retning som gir bedre fordeling, bedre arbeidsforhold for folk, og mer folkestyre. Når har vi fått dette til?

Når spiller fagbevegelsen en rolle?

Det er når fagbevegelsen har hatt politiske mål. Når vi ville ha rett til å organisere oss, få del i produktivitetsveksten, ha folkestyre, og få universelle velferdstjenester. De universelle – klasseløse velferdstjenestene er resultat av fagbevegelsens kamp. Et rent fordelingsprosjekt. Vi ville ikke bare øke privat inntjening, men sikre at produktivitetsveksten kom hele samfunnet til gode. I 2005 da vi slo ring om arbeidsmiljøloven og mot markedsretting av offentlige tjenester, inkludert frislepp av kommersielle skoler, da spilte vi en rolle.

Og motsatt, når er det vi i fagbevegelsen ikke spiller en like markant rolle? Våre ideer og vår bevegelse taper når lojaliteten til politiske partiers kortsiktige valgstrategier blir sterkere enn lojaliteten til våre politiske mål.  Vi taper når vi knytter nevene i lommene og holder munn. Vi taper når vi ikke sier ifra at vi er uenige i den politiske kursen som føres. Vi taper når vi sitter stille i båten mens politikken flyttes til høyre i lukkede rom. Og vi taper når vår eneste seier er å senke farten på privatisering, markedsretting og utviklingen mot et hardere konkurransesamfunn. Hvordan skal vi ta debatten og mobilisere arbeidsfolk i fagbevegelsen, hvis vi ikke tar disse kampene i det offentlige rom?

I media og på høyresiden, men også innad i fagbevegelsen, lages det en forestilling om et mektig LO som presser igjennom sin politikk i Ap. For media og høyresiden er budskapet at denne forbindelsen er udemokratisk. For fagbevegelsen er budskapet at LO er mektige og har gjennomslagskraft. Begge budskapene bygger på en felles forestilling som ikke er sann. Mye tyder på at det er motsatt: Hensynet til partiledelser og deres politiske prioriteringer, har stor innvirkning på de politiske prioriteringer som tas av ledelsen i fagbevegelsen. Fagbevegelsen kan ikke sette seg sjøl i en situasjon der avgjørende politiske saker og kamper i samfunnet tones ned av taktiske hensyn til politiske partier.

Nedtonet ideologi

Det er politikken som er viktig. Mens høyresida blir dyktigere og dyktigere på sin ideologi, har venstresida tonet ned sin. Vi klarer ikke en gang å synliggjøre hvem som vinner og hvem som taper på Samhandlingsreformen, Barnehageforliket, Helseforetak, Nav-reform og pensjonsreform. For ikke å snakke om behandlingen av asylbarna våre.

Vi i fagbevegelsen har i mange sammenhenger godtatt disse reformene med minimal analyse og minimal kamp. Fordi forholdet til noen partiledelser ble viktigere enn de sakene vi kjemper for, og fagbevegelsens rolle som samfunnsaktør. Mens folk flest og førstelinja i helsevesenet finner sammen i Helsetjenesteaksjonen og organiserer grasrot-opprør mot butikktenking og målstyringsgalskapen, har vi i fagbevegelsen tonet ned kampen mot markedsstyringen av helsevesenet og LO-ledelsen har langt på vei godtatt, sågar omfavna, helseforetakene. Fagbevegelsen har latt være å organisere motstand mot EU-direktiver som utfordrer det organiserte arbeidslivet, mens vi i etterkant har prøvd å framstille politiske partiers tiltakspakker mot sosial dumping som vår politikk.  

Vi har godtatt at «alternativet er verre», fremfor å kjempe frem våre egne alternativer. Det holder ikke. Det er ikke et politisk prosjekt! Vi har ikke greid på en troverdig måte å synliggjøre forskjellen på fart og retning.– Er en gradvis undergraving av fagbevegelsens arbeid gjennom markedsretting og fragmentering, uansett hvem som sitter i regjering, verre enn å ta en kamp mot tydelige motstandere?

Det handler om politikk. Tilpasning til EUs indre marked gjennom EØS-prosessen, markedsgjøring av forvaltningsoppgavene gjennom New Public Mangement, og årelating av norsk verdiskaping gjennom en såkalt «nøytral næringspolitikk», svekker lokalsamfunn, folkestyre det organiserte arbeidslivet. Vi vet alle at dette er bærebjelkene i den norske velferdsmodellen. Konsekvensene er mindre fordeling og økte forskjeller.

Markedsretting med New Public Management (NPM) gjør at folkestyrte, offentlige forvaltningsoppgaver styres, organiseres og finansieres etter lønnsomhetsmodeller fra forretningslivet. Og dette skal vi ikke kritisere når de rødgrønne gjør det, mens fagbevegelsen skal være imot når høyresida driver med det samme? Når vi skal sitte stille i båten, kan vi ikke samtidig få fram forskjellene mellom høyre og venstresida, særlig ikke hvis disse forskjellene ikke er store nok.

Den blåblå regjeringa har varsla en rekke små og store reformer som griper inn i en lang rekke saker som berører fagbevegelsens eksistensgrunnlag. Hvordan skal vi i fagbevegelsen plassere oss i forhold til disse sakene, hvordan skal vi gå inn i disse kampene?

Må ta verdikampen

Fagbevegelsen må nå bruke våre felles ressurser i forbundene til å analysere kritisk hva som skjer, og kjempe fram alternativene. Uansett hvem som sitter i regjering. Så får partiene vurdere om de vil være med i kampen. Vi må være klare på vår politikk, uansett hvem som styrer.

Vi må vite hva vi vil og hvor vi står, før vi begynner å gå. Første bud er at vi som er i fagbevegelsen erkjenner at vi er en bred samfunnsaktør. Hvis vi begrenser vår alliansetenking til utvalgte partier, så begrenser vi vår gjennomslagskraft. Vi blir mindre relevante og mindre slagkraftige. Vi blir et verktøy for andre, ikke for vår egen politikk og våre alternativer. Derfor trenger vi en fagbevegelse som er mer selvstendig. En fagbevegelse som er trygg på egne verdier og knyttet til egne saker, og mindre knyttet til politiske partiers agenda og valgkampstrategier.

Vi må nå bruke våre felles ressurser i fagbevegelsen, til å analysere hva som skjer, hvorfor det skjer, hvordan politiske forslag påvirker våre politiske mål og til å utvikle og kjempe fram våre egne alternativer. Dette uansett hvem som sitter i regjering! Så får partiene vurdere om de vil være med i kampen.

Fagbevegelsen må ikke begrense den politiske tenkningen til ett eller to partier. Vi skal skape bevegelse. Skal vi snakke politikk framover — utvikle tydelige alternativer — da skal vi ikke begynne enhver problemstilling med spørsmålet om «hva er realistisk å oppnå med Ap-ledelsen». Da må vi begynne med hva er nødvendig å gjøre, hva er det fagbevegelsen — vi — vil?

Britt Ås,

fylkesleder Fagforbundet Troms

Vi har godtatt at «alternativet er verre», fremfor å kjempe frem våre egne alternativer. Det holder ikke. Det er ikke et politisk prosjekt!

07.02.2014
12:00
21.08.2023 17:14



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker