Terje Pedersen/ANB
Fagbevegelsen trues av fritt behandlingsvalg
Fagbevegelsen er satt på sidelinja når regjeringen innfører fritt behandlingsvalg, med store konsekvenser for dagens ansatte i det offentlige helsevesenet, mener Noralv Veggeland.
Den blåblå regjeringen argumenterer sterkt for fritt behandlingsvalg i sykehussektoren, og vil innføre et slikt tilbud allerede i år innen rus, psykiatri og rehabilitering. Dette med en kostnadsøkning i år på 255 millioner. Hva betyr fritt behandlingsvalg av sykehus, og hvordan skal det organiseres og betales?
Den politiske retorikken er klar. Pasienter skal kunne velge behandling i private sykehus på lik linje med offentlige sykehus, og staten skal betale gjennom folketrygden, dvs. skattebetalerens penger. Begrunnelsen som benyttes er at ledig kapasitet i private sykehus må bli bedre utnyttet, og vil medføre mindre køer for behandlingstrengende pasienter. Det vil dessuten ha den effekten at fritt behandlingvalg vil åpne for konkurranse mellom offentlige og private sykehus om pasienter og slik fremme bedre behandling. Konkurranseaspektet vil skape mer effektive sykehus. Ja, men hva med kvaliteten og lik tilgang til det frie behandlingstilbudet? Det vil nok bli de norske urbane elitegruppene som vil være best i stand til å utnytte systemet.
Fritt behandlingsvalg innebærer statlige innkjøp av tjenester i stort omfang fra private sykehus i langt større grad enn under den rødgrønne regjeringen. Nå er det slik at Norge er underlagt EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Det betyr at offentlige innkjøp av tjenester over kr 500 000, ifølge norsk tilpasning til direktivet, må ut på anbud. Anbud skal utlyses i hele EU/EØS-området. Dette gjelder også for helsesektoren. I disse prosessene er fagbevegelsen satt helt utenfor. Noen andre konsekvenser følger:
For det første: Allerede den rødgrønne regjeringen hadde omfattende offentlige innkjøp av private helsetjenester ute på anbud, og avtaler med private sykehus om behandling gjennom de regionale helseforetakene (RHF). Jeg kjenner ikke tallene. Men la oss si at de brukte 5 milliardar av et totalbudsjett på ca. 145 milliarder. Dette hørte vi lite om fordi den rødgrønne regjeringen ønsket å bevare offentlige sykehus som grunnpilaren i norsk helsevesen. Heller ikke den blåblå regjeringen unngår EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Også det hører vi lite om i debatten. For fritt behandlingsvalg betyr større innkjøp og avtaler med private sykehus, og det koster. La oss si at den blåblå regjeringen vil bruke 40 milliarder på sine innkjøp for fritt behandlingstilbud. Hvor skal de 35 milliardene ekstra komme fra? To alternativer foreligger. Trekke dem fra totalbevilgningen og redusere budsjettene til de offentlige sykehusene, eller så må de øke totalbudsjettet for sykehusene. Det siste blir dyrt. Ikke rart at helseminister Bernt Høie blir utydelig når økonomi trekkes inn i debatten om fritt behandlingsvalg. Samtidig skal dette dyre tiltaket skje sammen med omfattende skattelettelser til fordel for de rikeste. Fagbevegelsen er også i denne prosessen utelatt fra innflytelse.
For det andre dreier det seg om økte muligheter for sosial dumping, Vi må anta at europeiske selskaper, kanskje forankret i skatteparadiser, vil delta i anbudsrundene, dvs. i konkurransen om oppdrag innen norsk sykehusvesen. De kjøper/leier/bygger opp sin nødvendige infrastruktur i Norge og utnytter et nytt stort marked. De bringer sitt eget lavt betalte helsepersonell med seg, Dette personalet blir hentet fra ulike lavkostland innen EU/EØS-området. Det siste gjør at de dermed reduserer den betydelige kostnaden knyttet til arbeidskraft, og slik vinner oppdrag i anbudskonkurransene om innkjøp av helsetjenester. Helsepersonellet vil bestå av leger, sykepleiere, teknikere og annet hjelpepersonell av mange slag og vil i utgangspunktet være billig uorganisert arbeidskraft. Selskapene kan så inngå langsiktige kontrakter med de aktuelle norske helseforetakene som står bak utlysningene. Dette kan de gjøre ut fra EUs utstasjoneringsdirektiv som er meget utydelig når det gjelder spørsmålet om sosiale rettigheter i landet oppdraget utføres i skal følges eller ikke. Defineres oppdragene som langvarige prosjekt, gjelder i hvert fall hjemlandets regelverk på arbeidslivets område. Sosial dumping blir en virkning av dette. Med utgangspunkt i flyselskapet Norwegian kan vi si at det kan komme til å skje en «norwegianisering» av norsk sykehusvesen. Det kan sies slik fordi utstasjonert helsepersonell med base i et annet land kan jobbe under de lønns- og arbeidsvilkår dette landet har. Det er imidlertid mye juss knyttet til spørsmålet om minstelønn og tariff ved innkjøp av tjenester., Nasjonal og europeisk fagbevegelse er engasjert i en rekke saker av denne type. Det er også den norske fagbevegelsen, men foreløpig lite engasjement når det gjelder innkjøp av helsetjenester.
Etablerer utenlandske sykehusselskaper seg i Norge og utfører sine oppdrag herfra, er det juridisk klarere at de må forholde seg til norske lønns- og arbeidsvilkår. Det vi imidlertid kan se som en mulig utvikling innen ikke altfor lang tid er at EU fullfører et indre marked også for sykehustjenester, som for andre tjenester. Det betyr at lønns- og arbeidsvilkår i EUs medlemsland og EØS-land må harmoniseres, og mest sannsynelig vil det bety et «race to the bottom». Og videre betyr det at fritt behandlingsvalg innebærer innleggelse også på europeiske sykehus, fordi norske pasienter velger det. Sengeplassene blir nok billigere i den europeiske konkurransen om pasienter og oppdrag. Men hvor er pasienten i dette bildet etter sitt frie valg gjort på et svært begrenset informasjonsgrunnlag?
Noralv Veggeland
Professor ved Høgskolen i Lillehammer
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer