SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Det er naturligvis den borgerlige regjeringen som har skylda. Og det vi nå ser konturene av vil trolig bli enda tydeligere de neste tre årene. Det pågår et politisk spill med mottrekk og posisjonering for framtida.

Mange ble overrasket da LO i sitt høringssvar til regjeringens forslag om økt bruk av midlertidig ansettelser, svarer med å foreslå at det kan avtales å utvide prøvetida fra seks til ni måneder. LO mener det er et konstruktivt forslag som vil innfri det regjeringen og arbeidsgiverne sier de ønsker å oppnå, samtidig som det ikke åpnes for et frislipp av midlertidige ansettelser i arbeidslivet.

Den første reaksjonen fra arbeidsgiversiden har vært negativ. Virke påpeker at prøvetid betyr oppsigelse, og oppsigelser er noe arbeidsgiverne syns er ubehagelig. Derfor er midlertidige stillinger mye greiere for da kan folk sparkes uten formelle hindringer. Og så slipper arbeidsgiverne å føle ubehag.

Arbeiderpartiets ferske leder Jonas Gahr Støres utspill i helga om at kontantstøtte ikke er så ille likevel, har møtte sterke reaksjoner også fra LO-hold og internt i Arbeiderpartiet. Støre tenker utvilsomt framover og ser for seg Kristelig Folkeparti som en framtidig støttespiller eller regjeringspartner. Hva de nå tenker i SV og Senterpartiet vet jeg ikke. Men det er i hvert fall ikke et oppmuntrende signal fra Arbeiderpartiets leder om at han har tro på at Sp og SV igjen blir så store at en ny rødgrønn regjering er realistisk – eller ønskelig.

Hvis Støre lykkes å komme i regjeringsposisjon igjen med Kristelig Folkepartis hjelp, så vil det bety at LO igjen kan reise krav om å styrke arbeidsmiljøloven. Da lyder en av mange framtidige problemstillinger omtrent slik: Er kontantstøtte for ettåringer en akseptabel pris for å begrense midlertidige stillinger og en liberalisering av arbeidslivet? Ja, vil mange mene. Andre vil uansett framstå som rake i ryggen å holde fast på sine krav og si tvert nei til både kontantstøtte og utvidet prøvetid.

Er det noe årene med en borgerlig regjering kommer til å lære fagbevegelsen og den politiske opposisjonen, så er det hvor avgjørende det er å ha politisk makt. Men alt har sin pris. Så langt har man ikke passert den grensen.