LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å heve grensa på momsfri handel fra utlandet fra 200 kroner til 500 kroner. Etter all sannsynlighet betyr det at netthandelen vil øke. Vi får jo mer for mindre.

Både arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene protesterer. Dette vil få store konsekvenser for varehandelen i Norge, hevder de. Ifølge Virke vil forslaget bety kroken på døra for mange butikker, og mange tusen arbeidsplasser i næringen vil forsvinne. Organisasjonen har fått utarbeidet en rapport som sier at dagens momsfrie netthandel tilsvarer 6.000 arbeidsplasser og 2,3 milliarder kroner i tapte skatte- og avgiftsinntekter til staten. Finansdepartementet selv anslår at staten vil tape nye 180 millioner kroner i momsinntekter ved å heve grensa.

Handel og Kontor påpeker at økningen av grensa i praksis betyr å sende penger fra det norske spleiselaget til utlandet. Og forbundet er bekymret for arbeidsplassene i varehandelen og tilknyttede næringer.

Den første reaksjonen fra næringslivet kom kort tid etter at statsbudsjettet ble lagt fram. Netthandelbutikken komplett.no har varslet at de skrinlegger planene om å bygge et nytt lager til 300 millioner kroner i Sandefjord. Der røyk det noen arbeidsplasser allerede.

Hvorfor vil regjeringen øke grensa for momsfri netthandel når det setter arbeidsplasser i fare og tapper fellesskapet for store inntekter? Argumentasjonen er enklere enn du skulle tro. Ifølge Finansdepartementet gjør de det for forbrukernes del. Men hvis flere tusen ansatte i varehandelen mister jobben fordi butikkene må legge ned, vil det sannsynligvis påføre staten enda flere utgifter i form av arbeidsløshetstrygd og andre offentlige ytelser, i tillegg til tapte skatteinntekter. Og disse forbrukerne som regjeringen er opptatt av? De er de samme som også kalles arbeidstakere.

Argumentasjonen er den samme som regjeringen framfører når de snakker om søndagshandel. Det skal bli enklere for forbrukerne. Ikke et ord om de ansatte som får endret sin arbeidssituasjon. Nada niks om de som ikke lenger er sikret den samme fridagen som de fleste andre i samfunnet. Vi snakker om 365.000 mennesker. Bare offentlig sektor sysselsetter flere enn varehandelen i Norge.

Ok, så er det kanskje ikke så overraskende at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er så opptatt av arbeidstakeres vilkår. Men verken i denne saken eller i spørsmålet om søndagsåpne butikker går høyrepartiene i bresjen for det de vanligvis er så opptatt av, nemlig næringslivet.

Det er Fremskrittspartiet som har fått gjennomslag for sitt syn i dette spørsmålet. Høyre har latt seg overtale. Venstre og KrF har vært positive til å øke grensa. Det kan se ut som om næringa selv må jobbe hardt for å få overtalt støttepartiene til å presse på regjeringa til å droppe forslaget.

Jeg er en forbruker. Du er en forbruker. For meg og deg passer det bra at det blir billigere å handle fra utlandet. For oss er det kjekt at butikkene er åpne på søndag hvis vi skulle få lyst til å handle. Men det er hvis du bare bruker meg og deg som den eneste målestokken. Hvis perspektivet omfatter andre mennesker, inkludert de ansatte i varehandelen, sier vi nei takk. Hvis det går ut over deres arbeidsliv, kan vi begrense netthandelen og ta til takke med shopping seks dager i uka. Neste gang er det kanskje mest praktisk for forbrukeren at jeg jobber på søndag også. Og det vil jeg jo ikke.