Colourbox.com
Gode og dårlige medarbeiderundersøkelser
Medarbeiderundersøkelser er et utbredt verktøy for å kartlegge arbeidsmiljøet. Men gjennomført på gal måte kan de gjøre vondt verre. Tillitsvalgte kan være med og sikre kvaliteten.
I henhold til norsk lovverk plikter alle virksomheter å drive med systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet. Dette foregår i praksis ofte ved hjelp av såkalte spørreskjemabaserte medarbeiderundersøkelser.
Basert på forskning og praktiske erfaringer mener vi at medarbeiderundersøkelser kan være et meget godt verktøy for å kartlegge virksomhetens psykososiale arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelser kan også bidra til å danne et godt utgangspunkt for å identifisere konkrete tiltak og drive med systematisk forbedringsarbeid i virksomheten. Dette forutsetter imidlertid at medarbeiderundersøkelsen tilfredsstiller konkrete faglige kvalitetskriterier, og følges opp i etterkant av en grundig prosess hvor de ansatte involveres i tolkning av resultatene.
Dessverre er vår erfaring at mange undersøkelser som brukes i offentlige og private virksomheter, per i dag ikke tilfredsstiller disse kvalitetskriteriene. Medarbeiderundersøkelser som ikke tilfredsstiller faglige kvalitetskrav er i beste fall bortkastet tid og ressurser, og kan i verste fall forverre arbeidsmiljøet i virksomheten. Det er derfor svært viktig at tillitsvalgte har kunnskap om og er bevisste på hva som kjennetegner gode medarbeiderundersøkelser. I den nylig utgitte boken vår, Medarbeiderundersøkelser – en praktisk håndbok, diskuterer vi tre faglige kvalitetskriterier for medarbeiderundersøkelser:
1. Undersøkelsen bør være basert på arbeidsmiljøforskning, og kunne dokumentere at den faktisk måler det den gir seg ut for å måle.
2. Undersøkelsen bør være mulig å se i sammenheng med virksomhetens egenart og strategi.
3. Undersøkelsen skal være i samsvar med norsk arbeidslivstradisjon, og dekker sentrale aspekter fra lov- og avtaleverk.
I det følgende utdyper vi hva vi mener med hvert enkelt av kvalitetskriteriene, og beskriver hvordan tillitsvalgte kan vurdere om konkrete medarbeiderundersøkelser tilfredsstiller kriteriene.
Forskningsbasert
For at medarbeiderundersøkelser skal kunne brukes til forbedringsarbeid i virksomheter, bør de være forskningsbaserte. Forskningsbaserte undersøkelser består av måleskalaer, som er satt sammen av spesifikke og presise påstander som måler ulike aspekter ved et bestemt fenomen i arbeidsmiljøet, for eksempel medvirkning eller støttende ledelse.
Det er helt sentralt at disse måleskalaene tilfredsstiller vitenskapelige kvalitetskrav kalt reliabilitet og validitet. Reliabilitet handler om i hvilken grad målingene er stabile på tvers av flere målinger, mens validitet handler om at i hvilken grad man måler det man faktisk ønsker å måle. Hvis ikke måleskalaene er valide og reliable, har vi ikke kontroll på hva vi faktisk har målt. Med andre ord sitter man med et dårlig beslutningsgrunnlag, og risikerer både å friskmelde avdelinger eller virksomheter med usunne arbeidsmiljø, og å sykeliggjøre enheter med akseptabelt eller godt arbeidsmiljø.
De tillitsvalgte bør derfor påse at medarbeiderundersøkelsen er bygget opp av måleskalaer, som kan gjenkjennes ved at de består av minimum 3 påstander per tema, og at det foreligger dokumentasjon på at skalaen er valid og reliabel. I noen tilfeller vil det være aktuelt å benytte seg av noen enkeltspørsmål, men dette er unntaket snarere enn regelen.
Tilpasning til egenart og strategi
Akkurat hvilke måleskalaer man velger å benytte, avhenger av det arbeidet som typisk utføres i virksomheten. For en sykepleier vil for eksempel emosjonelle krav (stress knyttet til håndtering av syke mennesker og pårørende) være en sentral faktor. I en kunnskapsbasert virksomhet vil autonomi (graden av kontroll man har over arbeidets tempo og utførelse) være viktig. Slik sett vil vi si at man er avhengig av en forhånds-risikoanalyse, som sier noe om hvilke typiske risiki arbeidstakeren står overfor.
Samtidig oppfordrer vi virksomheten til å si noe om hva de typiske positive driverne for arbeidsmiljøet er, det vil si som bidrar til å oppnå arbeidets målsettinger, reduserer jobbkrav, eller stimulerer til personlig vekst, læring og utvikling. Eksempler på dette kan være en støttende ledelse, sosialt samhold mellom de ansatte, eller muligheter for opplæring, trening og videreutdanning.
Samsvar med lov- og avtaleverk
De aller færreste virksomheter gjør en analyse av forholdet mellom hva som er beskrevet i lov- og avtaleverk (i første rekke arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften og hovedavtalen), og det som faktisk måles i medarbeiderundersøkelsen. Her er det etter vår erfaring store variasjoner mellom ulike medarbeiderundersøkelser, hvor noen har meget god dekning, mens andre i lite grad dekker sentrale forhold i lovverket. Vårt budskap til de tillitsvalgte er at de bør påse at undersøkelsen måler sentrale faktorer i lov- og avtaleverk som medvirkning, variasjon i arbeidsoppgaver, og muligheter for faglig utvikling. Spesielt bør den dekke faktorene som forhånds-risikoanalysen avdekker som sentrale i den spesifikke virksomheten, for eksempel problematikk knyttet til skiftarbeid, emosjonell belastning eller tidskrav.
Medvirkning står sentralt lovverk og norsk arbeidslivstradisjon, og forskning viser også at medvirkning er helt sentralt for å skape gode prosesser i forbindelse med medarbeiderundersøkelser. Vi mener at medvirkning i forbindelse med medarbeiderundersøkelser for det første innebærer at arbeidsmiljøutvalget og de tillitsvalgte er med og kvalitetssikrer at undersøkelsen er tilpasset virksomhetens behov og tilfredsstiller de faglige krav og prinsipper som vi har beskrevet her. I tillegg bør de tillitsvalgte påse at alle ansatte får innsyn i resultatene og involveres i tolkning av hva resultatene betyr, og dessuten at de ansatte involveres i diskusjonen om hvilke tiltak som kan være aktuelle, og hvordan eventuelle tiltak skal implementeres. Rent konkret kan dette foregå gjennom tilbakemeldingsmøter på nederste organisatoriske nivå, for eksempel i hver avdeling i virksomheten.
Sist, men ikke minst, er det viktig at arbeidsmiljøutvalget og de tillitsvalgte har en tett oppfølging av at det settes av ressurser til tiltak, og at forbedringstiltak faktisk iverksettes og evalueres.
Medarbeiderundersøkelser som ikke tilfredsstiller faglige kvalitetskrav, er i beste fall bortkastet tid og ressurser.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer