Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@lomedia.no

I helgen talte HK-leder Trine Lise Sundnes på landsmøtet til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Sundnes applauderer og gir sin fulle støtte til partiets klima- og miljøpolitikk. Hun er også glad for at MDG har rettet oppmerksomheten mot arbeidslivspolitikk i tillegg til miljøpolitikk. MDG vil nemlig jobbe for både grønne arbeidsplasser, seks timers arbeidsdag og andre goder enn økt lønn. Mye av dette er også på HKs politiske prioriteringsliste, og forbundet har allerede avtalt nye møter med ledelsen i miljøpartiet.

Det ferske stortingspartiet ser selvfølgelig miljøgevinsten i at vi jobber mindre. Arbeidstidsreformer er et ledd i deres ønske om mer bærekraft. Kortere arbeidstid og mindre lønnsvekst fører til mindre forbruk og et bedre arbeidsliv, hevder de. MDG vil gjerne ha med seg hele fagbevegelsen på å tenke på andre verdier enn bare kroner og øre. En av partiets to talspersoner, Hilde Opoku, legger ikke skjul på at de er ute etter en solid alliansepartner for å få gjennomført sin egen politikk. De vil starte med HK og få resten av fagbevegelsen til å våkne etter hvert.

Kanskje skal det ikke så mye til for å lykkes? Mange av LOs medlemmer er tilhengere av redusert arbeidstid. Mange er også opptatt av velferdsordninger og reformer. Dette tariffoppgjøret, hvor medbestemmelse og tariffesting av tjenestepensjonene har vært ett av hovedkravene, er et godt eksempel på det. At LOs representantskap har som mål at tariffoppgjøret skal gi medlemmene en lik, og ikke nødvendigvis forbedret kjøpekraft, kan tolkes i samme retning. Det er klart at konkurranseevne går foran miljøhensyn når de store industriforbundene taler, men det kan jo være en start på å kombinere hensynene, at arbeidslivspolitikk og miljøpolitikk kan være to sider av samme sak. Det er mulig å blåse liv i både utvikling av klimavennlig produksjon og et gammelt krav som sekstimersdagen.

Verken LO eller deres politiske hovedpartner, Arbeiderpartiet, har noen gang stått fram som spydspisser i miljøpolitikken. De siste årene kanskje heller tvert om. I alle fall har miljøbevegelsen alltid omtalt de to aktørene som bremseklosser. At LOs tredje største forbund nå snuser på en ny, politisk partner bør gjøre en forskjell. Også det desidert største LO-forbundet, Fagforbundet, har miljøpolitikken på dagsordenen i form av et samarbeid med Naturvernforbundet. Til sammen bør dette gi viktige signaler til det store LO om å tenke grønnere.

Det er tvilsomt om Miljøpartiet De Grønne får det som de vil, nemlig å bli det nye arbeiderpartiet. Men kanskje kan de, med hjelp av HK, få det gode, gamle Arbeiderpartiet og LO til å stramme seg opp og jobbe for en mer bærekraftig politikk. Håpet er at miljøpolitikk blir et hyppigere diskutert tema på Youngstorget. Det vil gi alle en grønn fjær i hatten.