Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

At Fremskrittspartiet som regjeringsparti møter seg sjøl i svingdøra både titt og ofte, trenger du ikke være en Christian Tybring-Gjedde, Carl Ivar Hagen eller Per Sandberg for å skjønne. Samferdselspolitikken og bompengediskusjonen er ett eksempel, justispolitikken et annet.

Noe av sistnevnte blir tema på den årlige, kriminalpolitiske konferansen på Sundvolden, den 21. i rekken, som åpner i dag. Dessverre kommer ikke justisminister Anders Anundsen. Han har visst ikke tid og sender sin statssekretær Vidar Brein-Karlsen. En del av deltakerne vil nok mene at statsråden er på bærtur, men det er ikke denne reisen statsråden oppgir som fraværsgrunn. Kanskje er han ikke en gang underlagt den nye IA-avtalen og trenger å oppgi fraværsgrunn.

Tidligere Ap-justisministere som Knut Storberget, Hanne Harlem og Grete Faremo så sin ære i å møte fagbevegelsen på Sundvolden. Også Venstres Odd Einar Dørum kom i sin tid. Dørum var riktig nok mest opptatt av å snakke om barn, ungdom og forebygging, som lå utenfor hans departement – og aller viktigst: utenfor hans budsjett. Men Dørum kom i sin svarte bil, det skal han ha.

Anundsen gidder ikke det. Han har ikke en gang ønsket å møte Geir Bjørkli, lederen av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ennå – etter utallige oppfordringer.

NFF-lederen kunne ikke bare vært faren til landets nåværende justisminister, men har også erfaring fra høyeste nivå i norsk kriminalomsorg siden slutten av 1980-tallet. Den kompetansen vil ikke dagens justisminister ha. Han har jo tross alt en juridisk mastergrad fra 2008 i skuffen – så da kan det kanskje være litt trøblete å snakke med folk flest i sin alminnelighet og en jordnær nordlending fra Ringvassøy i særdeleshet.

Eller er det kanskje et ledd i den «krigen» Frp varslet de ville føre mot fagbevegelsen og LO om de kom til makta? Hvis ja, er dette en uklok strategi. Bjørkli lever sikkert greit med situasjonen, han har nok bedre venner enn Anundsen å snakke med – men det er litt trist for alle de flotte NFF-medlemmene som jobber ute i landets fengsler og på friomsorgskontorer, de som gjør det mulig for Anundsen å inneha den jobben han faktisk har. Men det tenker kanskje ikke statsråder av hans type nevneverdig over? En magister har jo så mye annet å gjøre og tenke på.

Men om Anundsen velger å ligge lavt, er det ingen hemmelighet hva partiet hans mener er god kriminalpolitikk. På kriminalomsorgsfeltet er det strengere og lengre straffer (det skal svi å være kriminell), dårligere soningsforhold (fengsel er ikke noe ferieopphold – hva vil ofrene deres si om de hele dagen sitter på luksuscellene sine og ser på Fangene på Fortet på store flatskjermer i farger?) Og soning hjemme med fotlenke rundt ankelen er ifølge Frp en vederstyggelighet – en hån mot ofrene!

Frp forstår ikke at om deres kriminalomsorgspolitikk gjennomføres – altså flere menn og kvinner inn i fengslene over lengre tid, så vokser soningskøen, som jo er stor nok som den allerede er (om lag 1200). Flere blir stående og vente på soningsplass, også kalt fengselscelle for de som er mindre akademiske i språkføringen, men likevel kjenner systemet og lusa på gangen.

Da er det bare grovt sett to løsninger igjen: Det må bygges flere fengsler, eventuelt må Statsbygg eller andre bygge ut de eksisterende. Dette syns NFF er greit, mens Justisdepartementet nøler med svaret. Det koster jo tross alt olje- og skattepenger. Personlig er jeg nok minst like skeptisk til dette som Thomas Mathisen, Nils Christie og resten av KROM-gjengen.

Det andre alternativet er å avkriminalisere eller gå for mildere straffer. I statsrådsspalta til LO-Aktuelt, siste nummer (nr. 4), varsler Anundsen at det kommer ny straffelov til neste år. I den teksten varsles det forenkling og avbyråkratisering, temaer Frp nærmest er spesialister på. Forenkling har partiet vist tidligere at de kan på mastergradsnivå. Er det ett område forenkling er lite lurt, så er det på et så vanskelig og sammensatt felt som kriminalpolitikk. Her er det lite som tyder på avkriminalisering eller mildere straffer.

Det går mot business as usual – altså tradisjonell Frp-politikk. Knallhard, inhuman handlingskraft av hensyn til ofrenes antatte hevnlyst.

Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten på Jørstadmoen – ja, tro det eller ei, men der har jeg vært! – så husker jeg vi sto oppstilt og klare til marsjering da en offiser ikke ropte, men SKREK: Høyre om! På stedet hvil! Hvil!

Det samme kan dessverre sies om norsk justispolitikk anno 2014.