Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Fagforbundets landsmøte er nylig avsluttet. Fem lange dager hvor flere hundre talere grep muligheten. Mange av dem godt skolerte og høyst profesjonelle foran den store forsamlingen. Det manglet verken på kunnskapsnivå eller framførelse og engasjementet var sterkt. Lurer du på hva som rører seg ute i det norske arbeidslivet er landsmøtesalen det rette stedet å oppsøke.

Landsmøter blir ofte kalt politiske verksted. Til en viss grad er det riktig. Men alt for mye av politikken har gått gjennom organisasjonskverna og blitt bearbeidet slik at det kan samle flertall og framstå som forsvarlig. Bare en sjelden gang opplever man at en viktig sak avgjøres av en debatt. Men da er det som oftest to relativt like blokker i forsamlingen, og en håndfull usikre delegater kan avgjøre utfallet.

Ny politikk skapes derimot ikke på landsmøtene. Alt er så nøye planlagt og innleggene godt forberedt. Prosessene fram mot et landsmøte og en kongress kan naturligvis utløse nye politiske tanker og ideer; men landsmøtene er mer vedtakskverner enn verksteder.

Det store spørsmålet er derfor hvor den politiske debatten pågår som skaper politikk? Hvor er møteplassen der ideer brynes mot hverandre, hvor man lytter til argumenter og svarer? Hvor kan industriens kvinner og menn ta miljødebatten med fagforeningskameratene i NTL og Fagforbundet? Hvor kan man bryne seg på dristige utspill som ikke har vært behandlet i det nødvendige antall organer før det ser offentlighetens lys?

LO Stats kartellkonferanse på Gol som avsluttes i dag har kimen i seg til å bli en slik arena. Den har mange tiårs fargerik historie og har vært stedet for mangt et politisk utspill. Men selv her er debattene ofte forutsigbare, og forsamlingen preget av offentlig sektor. Og noen dager i november blir for sjelden.

Under årets kartellkonferanse etterlyste både LO-leder Gerd Kristiansen og Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen, den politiske debatten ute på arbeidsplassene. For sannheten er at heller ikke lokalt gnistrer det av politisk ordstrid.

Fagbevegelsen har en rekke arenaer for debatt. LOs representantskapsmøter; LOs distrikitskonferanser, landsmøter, frokostmøter og en mengde konferanser. Og nå skal det etableres en tankesmie som skal bidra til at engasjementet økes og dagsorden settes.

Skal fagbevegelsen lykkes med å mobilisere medlemmer og tllitsvalgte må den politiske debatten gjenreises. Det kan være ubehagelig og krevende, men det er den eneste måten å skape en politikk som er forankret og engasjerer folk til å gjøre en krevende jobb både fram mot 2015 og 2017.