Colourbox.com
Hvorfor får ikke Ahmed jobb?
Etnisk diskriminering er en viktig årsak til mangelfull integrering i Norge. Likevel er det slående lite oppmerksomhet om dette i norsk integrasjonspolitikk.
Mantraet i norsk integrasjonspolitikk siden 1980-tallet har vært at «arbeid er nøkkelen til integrering». Dette er en tydelig illustrasjon på vekten arbeidsmarkedsdeltakelse har i det norske samfunnet. Ikke desto mindre må norske myndigheter se tilbake på snart 50 års nyere innvandringshistorie uten å kunne konkludere med at sysselsettingsgapet mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen er tettet. Hva er årsakene til disse vedvarende forskjellene?
Både i forskning og politisk debatt forklares sysselsettingsgapet med en serie av faktorer, som at det norske arbeidsmarkedet generelt kjennetegnes av høye kompetansekrav, at innvandrerbefolkningen i snitt har et lavere utdanningsnivå enn majoritetsbefolkningen, språkbarrierer og vanskeligheter med å få konvertert utenlandsk utdannelse til norske forhold, samt at sysselsettingen gjerne er lav for innvandrere med kort botid.
Det integrasjonspolitiske svaret på sysselsettingsutfordringene har derfor i hovedsak dreid seg om å styrke norskopplæringen, øke kvalifiseringsnivået og aktivisere de deler av innvandrerbefolkningen som av ulike grunner har en særlig svak tilknytning til arbeidslivet. Betyr det at diskriminering ikke spiller noen rolle i å opprettholde ulikhet langs etniske skillelinjer i det norske arbeidsmarkedet?
I en artikkel jeg nylig publiserte i Tidsskrift for samfunnsforskning (nr. 1/2015), oppsummerer jeg hva vi vet om forekomsten av etnisk diskriminering i det norske arbeidsmarkedet, basert på forskningen som er gjort innen fag som sosiologi, økonomi, antropologi og sosialpsykologi.
Velger bort utenlandske navn
Bildet som tegnes er nokså utvetydig: Undersøkelser der en har spurt ulike innvandrergrupper om de har opplevd negativ forskjellsbehandling på grunn av sin bakgrunn, viser at mange har erfaringer med diskriminering og rasisme i jobbsøkerprosesser. Likestillings- og diskrimineringsombudet har registrert hundrevis av klager om etnisk diskriminering i arbeidslivet siden opprettelsen i 2006, og om lag halvparten av dem har blitt vurdert som diskriminerende. Intervjuundersøkelser viser at mange arbeidsgivere forteller åpent at søkere med utenlandske navn har dårligere sjanse for å bli ansatt sammenlignet med likt kvalifiserte søkere med norske navn. Ni av ti respondenter i en representativ befolkningsundersøkelse mener at diskriminering i ansettelser forekommer. Og ulike eksperimenter viser at sannsynligheten for å kalles inn til et jobbintervju er betraktelig lavere for søkere med utenlandske navn enn for identisk kvalifiserte for søkere med norske navn, selv om de er født og oppvokst i landet.
Dette er den kraftfulle konklusjonen etter om lag to tiår med forskning på etnisk diskriminering i Norge.
Vi vet altså at diskriminering spiller en viktig rolle i etniske minoriteters tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Likevel er det et slående fravær av oppmerksomhet om diskrimineringsmekanismer i debatter om norsk integrasjons- og velferdspolitikk.
Verst i uformelle ansettelser
Nyere forskningsbidrag viser likevel at diskrimineringen ikke bare rammer innvandrere, men også deres etterkommere, som behersker det norske språket, tar høyere utdanning i større grad enn majoritetsbefolkningen på samme alder og har alle forutsetninger for å delta i arbeidslivet.
Dette demonstrerer tydelig behovet for en erkjennelse, både blant forskere og politikere, av at etnisk diskriminering er en viktig årsak til mangelfull integrering i Norge. Det behøves derfor et skifte i fokus, fra diskusjoner om diskriminering forekommer til hva diskrimineringen skyldes, hvor problemet er mest utbredt og hva som kan gjøres med det.
Her behøves det opplagt mer forskning, men psykologiske innsikter i fordoms- og stereotypidannelse gir oss en viktig pekepinn.
Vi vet for eksempel at diskriminering er langt mer utbredt i kontekster der arbeidsgivere har lite informasjon, tar raske beslutninger og baserer sine avgjørelser på skjønnsvurderinger. En viktig grunn til dette er at slike uformelle ansettelsesprosesser bidrar til at arbeidsgiveres stereotypier om minoriteters kvalifikasjoner, arbeidsevne og egnethet får fritt spillerom.
Motsatt vil ansettelsesprosesser basert på klart formulerte kriterier og der begrunnelsene for valget av kandidater til intervju og endelig ansettelse er skriftlig nedtegnet, bidra til å øke sannsynligheten for likebehandling av kandidater med ulik bakgrunn. Grunnen til dette er at slik formalisering avkrever en individuell vurdering av den enkelte kandidat, noe som demper effekten av eksisterende, etniske stereotypier og dermed begrenser sjansen for diskriminering.
Offentlig sektor best
Disse poengene samsvarer med empirisk forskning på etnisk diskriminering i Norge, som viser at diskriminering er minst utbredt i offentlig sektor og mest utbredt i mindre, private firmaer. I offentlig sektor er det klare krav om at ansettelsesprosesser bygger på klare kriterier og transparens, og sammen med private bedrifter med over 50 ansatte er dessuten alle offentlige virksomheter forpliktet til å drive et proaktivt arbeid mot etnisk diskriminering og for rekruttering av personer med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge, gjennom diskrimineringsloven.
Private bedrifter med under 50 ansatte er fritatt slike forpliktelser når det gjelder etnisk bakgrunn. Det er med andre ord et misforhold mellom empirisk problem og juridiske virkemidler — i den forstand at diskrimineringen er mest utbredt der forpliktelsene for arbeidsgivere er minst omfattende.
En utvidelse av aktivitets- og redegjørelsesplikten til å inkludere alle bedrifter slik tilfellet er for kjønn, synes derfor å være en åpenbar implikasjon av den etter hvert omfattende forskningen på etnisk diskriminering i det norske arbeidsmarkedet. Videre må det gjøres en jobb i å vise hvordan de proaktive virkemidler helt konkret kan hjelpe arbeidsgivere i å sikre likebehandling i rekrutteringsprosesser, for eksempel ved å spesifisere relevante tiltak i diskrimineringsloven.
Arbeidslivets parter på banen
Til slutt er det avgjørende at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden kommer mer på banen når det gjelder forebygging av diskriminering. Et første, nødvendig steg er at arbeidsgiverorganisasjonene, fagforeningene og de tillitsvalgte rundt om i norske bedrifter, tar inn over seg at diskriminering finner sted. Neste skritt er at et aktivt arbeid for etnisk likestilling tas inn som en del av partssamarbeidet. Et systematisk arbeid mot diskriminering på virksomhetsnivå, med muligheter for faglig veiledning og oppfølging, gjerne koblet til økonomiske fordeler, må være målsettingen på lengre sikt.
Ballen spilles derfor over til inkluderingsminister Solveig Horne — og til partene i arbeidslivet.
Arnfinn H. Midtbøen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning
Sannsynligheten for å kalles inn til et jobbintervju er betraktelig lavere for søkere med utenlandske navn.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin