TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I dag avsluttes landsmøtet i Industri Energi. Landsmøtet må være avsluttet til klokka 17 slik at de ansatte kan rigge i stand til landsmøtefest, to timer seinere. Det er lite som tyder på at landsmøtet kommer til å sprekke tidsramma. Industri Energis andre landsmøte har vært preget av fred og harmoni med korte talerlister og lite krig innad.

Til og med valget ble gjennomført enstemmig etter valgkomitéens innstilling.

Slik det ser ut noen timer før landsmøtefesten er i gang, har det bare vært skikkelig konfrontasjon på en sak, om forbundet skal ha en fast ansatt økonomisjef eller ikke. Den vant salen mot forbundsstyret. Alle landsmøtesaler får en slik seier.

Mens harmonien hersker innad, er skytset som rettes utad hardt.

I fire saker har forbundet markert seg med tydelige standpunkter:

• Forbitrelse over at Norsk Industri tvang vaskeristreiken til tvungen voldgift etter tre dager.

• Motstand mot å legge nye kraftkabler fra Norge til England og Tyskland.

• Nedbemanningen i oljebransjen

Og ikke minst

• Motstanden mot forslagene i den nye arbeidsmiljøloven.

De tre første er saker gjelder bransjer. Det er viktige spørsmål for industrinasjonen Norge og Industri Energis medlemmer.

Den siste saken gjelder hele fagbevegelsen.

Det har nesten ikke vært en debatt på landsmøtet som ikke på en eller annen måte har vært innom regjeringas forslag. Forbitrelsen er stor og aggresjonen ligger rett under overflaten.

En ytre fiende styrker det indre samholdet. Med små uenigheter innad er det lett å stå sammen mot regjeringas angrep på fagbevegelsen. Og motstanden peker ut over de konkrete forslagene.

Leder i Trondhjems Kjemiske Industriarbeiderforening, Arne Byrkjeflot, sa fra talerstolen at hvis LO får til en kraftig markering mot regjeringas forslag, er det bare å plukke inn valgseieren i kommunevalget i 2015 og stortingsvalget i 2017.

Så enkelt blir det nok ikke. Men det er lett å kjenne igjen sinnet fra ti år tilbake da LO-leder Gerd-Liv Valla startet sin lange valgkamp for å få en regjering som «kjempet for deg og ikke mot deg».

Hvis ikke regjeringa snur i forholdet til fagbevegelsen, er det lett å spå tre år med konstant konfrontasjon, konflikt og kamp, og fullt trøkk inn i valgkampen i 2017.