Nina Sandås

nina@lomedia.no

Mellom 2008, før den økonomiske krisen skylte over Europa, og 2012, økte andelen av den svenske befolkningen som risikerer å havne i fattigdom og sosial utestenging fra 14,9 til 18,2 prosent.

Dette er en betydelig økning; hele 22 prosent. Etter kriselandet Hellas der økningen er 23 prosent, havner Sverige på jumboplass på bunnen i EU, ifølge tall fra statistikkbyrået Eurostat. Best på å redusere denne risikoen mellom 2008 og 2012 var Polen, fulgt av Romania, Portugal og Finland.

Å risikere fattigdom eller sosial utestenging betyr i EU-sammenheng at man tilhører minst en av kategoriene; risiko for fattigdom, alvorlig materiell fattigdom eller lav sysselsetting. Det er altså ikke et mål på de som faktisk er fattige, men et mål på de som er i randsonen.

Siden den borgerlige Reinfeldt-regjeringen kom til makta i Sverige for sju år siden har følgende skjedd: Utgiftene til kommunenes sosialstøtte har økt i mer enn åtte av ti kommuner. Nesten halvparten som innvilges sosialstøtte får det fordi de er arbeidsledige, ikke fordi de har sosiale problemer. Dette skjer fordi nivået på dagpenger er redusert. Den nest største gruppen på sosialstøtte er de som på grunn av dårlig helse må søke kommunene om hjelp. Regelverket er forandret slik at mennesker blir vurdert som for friske til å motta sykepenger, men de er likevel for syke for jobb.

Svenske fattigdomsforskere advarer nå mot at man kan se en tydelig tilbakegang til det gamle fattigvesenets prinsipper. Utviklingen går i retning av skjerpede individuelle krav og motprestasjoner for at folk skal få hjelp og ikke gå til grunne. Og menneskene blir gående på sosialstøtte i lenger perioder enn før. Nå får en gjennomsnittsmottaker sosialstøtte i mer enn et halvt år. De som har vært i korte, atypiske ansettelser som ikke kvalifiserer til dagpenger eller sykepenger dersom de blir arbeidsledige eller syke, har ikke noe annet valg enn sosialkontoret.

Flere og flere svensker, syke, halvsyke eller arbeidsledige blir dermed systematisk forfulgt og fattiggjort på grunn av systemforandringene for arbeidsledighetskassen og sykepengene. Lavere erstatninger og hardere vilkår – bare pisk og ingen gulrøtter – har ikke redusert antallet som står lengst utenfor arbeidsmarkedet. Alt dette er effektene av en styrt og ønsket politikk.

OECD la tidligere i høst fram en undersøkelse som viser at Sverige er det OECD-land der klasseforskjellene nå øker aller mest. Vårt naboland nærmer seg mer og mer et samfunn der fattigdom går i arv og foreldrenes bankkonto avgjør om barna skal sendes på privatskoler som bare tar inn elever fra ressurssterke hjem.

Det er bare å følge med på Rapport eller Aktuellt-sendingene en ukes tid så får vi avdekket alle de skammelige avartene av borgerlig politikk. Ett er sikkert: Reinfeldt-regjeringen har demontert folkhemmet, det vi en gang så opp til. Det raserte byggverket står nå som et skrekkens eksempel. Dessverre rekker den blåblå regjeringen her hjemme å gjøre mye ugagn på fire år, særlig hvis de skal følge i Reinfeldts spor