Kaller du dette rettferdig?

Jeg trodde først det ikke kunne være sant. Ikke i verdens likeste land, der et sterkt LO og et stort arbeiderparti maner til kamp mot økende ulikhet. Men jo mer jeg setter meg inn i systemet som skal sikre alderdommen vår, jo mer ser det ut som en forskjellsmaskin.

Jeg er leder for Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag. De siste årene har jeg brukt mye tid på å lære meg pensjonssystemet som ble innført fra 2011. Mange LO-medlemmer kvier seg for dette, fordi det er komplisert, men alle som er født etter 1953 blir berørt.

• Les også: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Noen ofres for å ivareta andre

De fleste tar for gitt at de blir ivaretatt. Jeg skulle ønske at dette var riktig. Tallene forteller noe annet. Noen blir ivaretatt. Vi andre blir ofret.

Selv etter 40 år i fulltids jobb, vil dagens 20-åring få bare 30,5 % av lønna si i alderspensjon fra folketrygden ved avgang på 62 år. Det er ikke en uvanlig avgangsalder for yrker med høy arbeidsbelastning og lav gjennomsnittlig levealder.

En professor som kan jobbe til langt over 70 år, kan derimot cashe inn både full pensjon og AFP samtidig som han er i full jobb. Han kan få en gyllen årsinntekt over det dobbelte av lønna si.

Ulik forventet levealder

Hvor rettferdig er dette, når vi vet at ulikheten mellom ulike yrkesgruppers levealder er stor og, blant kvinner, økende? Forventet levealder for en kvinnelig tannlege er 87 år, mens en kvinnelig hotellarbeider kan regne med å bli 79,9 år. Over sju års forskjell i levealder tilsvarer forskjellen mellom å gå av med pensjon ved 62 år og ved 69 år. En mannlig truckfører lever i snitt 4,5 år kortere enn gjennomsnittet og ni år kortere enn en tannlege.

Sjokkerende store forskjeller

Det som har sjokkert meg mest, er hvor stor forskjell det nye systemet gjør på folk som har nøyaktig like mange år i jobb og nøyaktig samme opptjening av pensjon.

Vi kan sammenligne pensjonen til en tradisjonell arbeider med en tradisjonell akademiker. Arbeideren begynner i jobb som 22-åring. Akademikeren som 27-åring. Begge jobber i 40 år. Begge tjener, for regnestykkets skyld, 500.000 kroner i året. Det betyr nøyaktig samme opptjening. Men de får ikke samme pensjon.

Akademikeren får 58.000 kroner mer hvert eneste år. Det vil si at arbeideren får en pensjonsstraff på nær 60.000 kroner i året, bare fordi han lever et arbeiderliv med tidligere yrkesstart, tidligere avgang og – svært ofte – tidligere død.

Det kan da ikke stemme, svarer folk når jeg forteller om denne uforståelige forskjellsbehandlingen.

Det må jo lønne seg å jobbe lenger, sier noen. Ja, men disse jobber i nøyaktig like mange år og med nøyaktig samme opptjening.

Akademikeren må jo få igjen for fem års høyere utdanning, sier andre. Ja, og det får han i form av lønn. Høyere utdannelse, som er finansiert av skatten til de som jobber mens andre studerer, lønner seg i det norske arbeidslivet. Vårt eksempel har satt begge på samme lønn bare for å vise pensjonssystemets selvstendige bidrag til å øke ulikheten.

Noen sier at arbeideren selvsagt må få lavere årlig pensjon, for han får jo flere år som pensjonist. Men det gjør han ikke. Ikke hvis han er typisk for en av de mange arbeideryrkene som lever omtrent fem år kortere enn visse akademikergrupper.

Politikerne må svare for forskjellsbehandlingen

Hva slags holdninger er denne ubehagelige forskjellsbehandlingen uttrykk for? Mange partier har noe å svare for her, for det står dessverre et bredt stortingsflertall bak dagens system. Jeg håper ansvarlig statsråd, Høyres arbeidsminister Anniken Hauglie, kan komme oss LO-medlemmer i møte med noen svar.

Dere politikere sier det er rett og rimelig at pensjonen «levealdersjusteres» – fordeles på flere år – når gjennomsnittlig levealder øker. Men for mannlige renholdere har forventet levealder gått ned det siste tiåret, viste Statistisk sentralbyrå i 2015, mens advokaten har fått 1,9 år lengre levetid.

Kan du, arbeidsminister Hauglie, forklare oss hvorfor det er rettferdig at pensjonskutt for renholderen som går av ved 62 skal finansiere økt pensjon til advokaten som jobber til 70? Et annet spørsmål: Var dere klar over de store forskjellene i ulike yrkesgruppers levealder da dere innførte reglene som gir hard straff for tidlig avgang og gyllen belønning til de privilegerte som kan sitte i stillingen til over 70?

Rett opp skjevhetene

Du sitter i en regjering som gjerne smykker seg med hedersbetegnelsen «for folk flest», Haugli. Hvis du vil gjøre noe mot den ubehagelige uretten som kommer til å ramme mange blant folk flest, har jeg to forslag som kan hjelpe deg å rette opp noe av skjevheten i pensjonssystemet.

• Bli med på å målrette halvparten av midlene til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor til dem som virkelig slutter å jobbe når de tar ut pensjon. Dette kan gjøres som i to-sporsmodellen for AFP som er utredet av Fafo. Den vrir noen av AFP-midlene fra de som fortsetter i jobb over til de som faktisk trenger AFP.

• For tidligpensjonister uten rett til AFP, foreslår jeg en dempet levealdersjustering. Dempingen må være størst for den som reelt går av ved 62, og trappes så gradvis ned for hvert år fram mot 67 år. Hvor mye vi skal dempe levealdersjusteringa kan diskuteres, men vi må starte med viljen til å gjøre noe for de som ikke har et reelt valg om å jobbe lengre.

Med disse endringene vil det fortsatt lønne seg i pensjonsposen å jobbe lenger. Du kan lese mer om dem Rettferdig pensjon på 1-2-3, en pamflett jeg utgir på Forlaget Manifest i forkant av LO-kongressen til våren. Når LO samler troppene, tror jeg dere politikere kan oppdage at Stortinget gjorde opp regningen for pensjonskuttene uten vert. På grunnplanet er pensjonsopprøret alt i gang.

• Slik unngår du AFP-smellen

• Kronikere får skatteøkning fra 1. januar

• 1500 uføre får økt pensjon og etterbetalt