Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Vinterferie eller ikke, i dag, fredag, er det litt mindre trafikk på veiene. På busser og tog er det mulig å finne en sitteplass. Og for oss som skriver er det vanskeligere å få tak på kommentarer fra de viktige menneskene i samfunnet. De har valgt å jobbe fleksibelt.

Det er ikke læreren, renholderen eller industriarbeideren som har mulighet til å kutte arbeidsdagen ut fra egne ønsker. Butikker og busser, barnehager og sykehus fungerer likt på en fredag som en tirsdag. Noen ganger kan det være greit å ha med seg det perspektivet når arbeidstid og åpningstider diskuteres. Det er ikke politikerne som må jobbe på en søndag for å holde butikkene åpne, slik den borgerlige regjeringen nå ønsker.

Fleksibilitet kan være veldig bra. Har du mulighet til å styre din egen arbeidsdag øker trivselen og det er sunt for helsa, skal vi tro forskningen. Og for mange yrkesgrupper har ny teknologi ført til at de kan utføre store deler av jobben sin fra hytta eller hjemme i stua. Mange mennesker benytter også reisen til og fra arbeidsplassen til å jobbe. De sjekker og svarer på mail, leser dokumenter og planlegger arbeidsdagen. For noen er dette en frihet, fordi de styrer det selv. Det er ingen arbeidsgiver som forventer eller krever. Fleksibiliteten går begge veier, men det er din beslutning.

Men for veldig mange kan det være en økt belastning. Du legger inn noen timer ekstra jobbing hver eneste dag. Det siste du gjør før du legger deg er å sjekke jobbmailen. Er du hjemme med sykt barn eller ligger under dyna med feber, så føler du like fullt et press om å arbeide.

For veldig mange av de organiserte i LO-forbund eksisterer ikke den selvstyrte fleksibiliteten. De har enten jobber hvor du må være på arbeidsplassen til et bestemt klokkeslett og hvor dagen er nøye regulert. Eller de opplever at teknologien mer er en belastning enn frihet til å styre egen arbeidstid. Det er arbeidsgiveren om styrer fleksibiliteten. Og ytterst sjelden har arbeidstakeren anledning til å si nei til noen timer ekstra på jobben eller til å bruke helga hvis det er nødvendig. Norske arbeidstakere er svært fleksible. Og all fakta viser at de tillitsvalgte bidrar innenfor de rammene lover og avtaler setter, slik at hjulene går rundt når det er behov for det.

Like fullt ønsker den borgerlige regjeringen og arbeidsgiverne at folk skal jobbe enda mer slik sjefene vil.

På tirsdagens representantskapsmøte vedtok LO rammene for vårens lønnsoppgjør. Formuleringene i dokumentet er nøye vurdert og egner seg i liten grad som slagord i en arbeidskamp. Om arbeidstid heter det:

«Både arbeidsgivere og politiske myndigheter presser på for å utvide arbeidsgivers styring av den enkeltes arbeidstid. LO har alltid jobbet for et system som gir en god balanse mellom arbeidstakernes interesser og bedriftenes og virksomhetenes behov og ser med bekymring på myndighetenes ambisjoner om endringer i arbeidstakernes disfavør. LO vil alltid diskutere temaet på en konstruktiv måte, men samtidig forsvare tariffavtalenes rolle i å sikre arbeidstakerinteressene.

KS sin måte å håndtere arbeidstid i skoleverket på, fører ikke fram.»

Det LO-representantskapet egentlig sier er at kampen om arbeidstida er en av de viktigste utfordringene fagbevegelsen står overfor. Tapes den vil det ikke bare endre samfunnet, men du må jobbe mer når du ikke ønsker det. Og betalingen vil bli langt dårligere. Din frihet og din fleksibilitet, blir borte.

Men fremdeles vil mange legge inn sin faste langhelg og prate varmt om hvor bra fleksibilitet er. Mens vi må nøye oss med sitteplassen eller kortere bilkø på vei til jobb.

God helg!