JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det går nå mot allmenngjøring av tariffavtalen i fiskeindustrien over hele landet. Dette er et viktig redskap mot sosial dumping – og en fjær i hatten for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) som har jobbet utrettelig for dette i lang tid. Det er en stor seier for både forbundet og LO som har ført kampen i Tariffnemnda.

Fiskeindustrien er en bransje som roper på reguleringer av lønn og arbeidsforhold, en bransje hvor underbetaling og tvilsomme bo- og arbeidsforhold forekommer i stor skala, en bransje hvor det er dokumentert timelønner under sytti kroner timen, en bransje der det skjer oppsigelser og svartelisting av arbeidstakere som ønsker å fagorganisere seg og en bransje som rekrutterer en mengde utenlandske arbeidstakere på korttidskontrakter. Fiskeindustrien er blitt en av flere bransjer i verdens rikeste land som de aller fleste nordmenn ikke ønsker å jobbe i.

Torsdag i forrige uke kjempet nær 60 fagorganiserte på grunnplanet på havna i Tromsø.

I solidaritet med havnearbeiderne i Risavika utenfor Stavanger som ikke får tariffavtale – kom de fra Oslo og Hammerfest. Kampen er den samme: Tariffavtaler, tariffavtaler, tariffavtaler. Heller ikke blant bryggesjauerne er fenomenet sosial dumping noe fremmedord. Dessuten sliter de med det for fag- og arbeiderbevegelsen velkjente uvesenet streikebrytere. Jobben til de sympatistreikende bryggesjauerne i Transportarbeiderforbundet blir gjort av andre. Streikebryteri, mener de streikende og får støtte av LOs juridiske avdeling.

Av tromsøpolitiet er det liten støtte å få. Torsdag 12. juni fjernet politiet 41 aksjonister som hindret lasting og lossing av nordgående hurtigrute. De arresterte fikk ei bot på 4000 kroner for å ha nektet å fjerne seg fra området på politiets oppfordring.

Det er trist at dette kan skje i verdens rikeste land. Ja, det er skammelig!

Jeg var der, jeg så sju politimenn i aksjon, jeg hørte dem si at de ikke ønsker å blande seg inn i en arbeidskonflikt. Men jeg så også i blikkene deres, i kroppsholdningen at de skjønner at konsekvensene av det de gjør nettopp er en innblanding. Men de politimennene som må gjøre denne jobben (jeg håper og tror de mener det er en drittjobb), henviser til ordre fra høyere hold – fra sjefen.

Jeg fryser over hele kroppen av denne typen lojalitet – den er uverdig et moderne arbeidsliv!

Til historien hører det også med at ledelsen i Transportarbeiderforbundet og LO advarer mot flere blokadeaksjoner i Tromsø Havn. De vil vente på et vedtak i Arbeidsretten først. De har sin resignasjonsplikt å ivareta.

Skammelig? Vel, jeg fryser i hvert fall litt av dette også.