Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Hver dag går 2,6 millioner nordmenn på jobb. Mens en familie før i tiden jobbet gjennomsnittlig 45 timers uke, jobber vi nå mellom 70-75 timer per uke. Vi jobber mindre enn danskene, men mer enn tyskerne og franskmenn.

Hovedårsaken er at både menn og kvinner jobber fullt. Mange av oss kommer i tidsklemma når vi har familie, og vi har dårlig samvittighet når vi leverer barn i barnehagen. Mange kvinner velger å jobbe deltid. Men debatt om kortere arbeidstid vil helst ikke politikerne ta. Da forfatteren Kjersti Ericsson ble 70 år i januar i år, ønsket hun seg en konferanse om 6-timersdagen som presang. Resultatet ble konferansen «100 år med åttetimersdag er nok – Sekstimersdag innen 2018!». Tilstede på feiringen var både tidligere LO-leder Gerd Liv Valla, HK-leder Trine Lise Sundnes, Roar Eilertsen, leder av De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte og Siri Jensen, organisator i Kvinner på tvers.

Ikke overraskende var det at tidligere LO-leder Gerd Liv Valla snakket varmt om 6-timersdagen. Hun har i mange år snakket om at 6-timersdagen er den neste store arbeidslivsreformen, men så har det vært stille en lang stund. Nå er debatten igjen aktuell både i Norge og Sverige.

I Sverige har de i likhet med Norge hatt flere forsøk med 6-timersdag, og nå prøver de igjen. Blant annet skal Gøteborg kommune løpet av sommeren la de ansatte i den kommunale eldreomsorgen jobbe 30 timer i uka, men få betalt for 40 timer. Målet er å få halvert sykefraværet og lage en arbeidshverdag som gjør at de ansatte kan få mer overskudd.

Forsøket skal vare ett år og skal følges tett av forskere. Også i 2005 til 2006 var det flere slik forsøk i Sverige med å la ansatte arbeide for full lønn på deltid. Blant annet deltok 462 ansatte på 13 kommunale og statlige arbeidsplasser i forsøket den gang. I dette forsøket gikk ikke sykefraværet ned, men deltakerne rapporterte om mer overskudd.

Mer overskudd, mindre sykefravær og tilfredse arbeidstakere er også etter at Tine ostefabrikk på Heimdal innførte 6-timersdagen for noen år siden for sine ansatte. Dette kom frem i et Brennpunkt-program som ble sendt på TV 1. april.

Her fikk vi et interessant innblikk i hvordan statsråd Jan Tore Sanner, LO-leder Gerd Kristiansen og lederen i Spekter Anne-Kari Bratten jobber med argumentasjonen for å få oss til å jobbe mer. Bratten sier at vi må arbeide 165 timer mer i året for å opprettholde velferdssamfunnet. For LO-lederen er hele og faste stillinger jobb nummer en, og hun vil at flest mulig kvinner må ut i hel stilling.

Men hvis man spør folk om hva de ønsker, vil de fleste av oss heller betale mer skatt for å få mer fritid. I en undersøkelse som ble presentert i mars sier 38 prosent av oss at vi gjerne vil øke skatten enn å jobbe mer.

I samme TV-dokumentar forteller Erling Holmøy i SSB oss at vi har nok ressurser og muligheter til å klare eldrebølgen også selv om vi jobber mindre. Men da må folk være villige til å betale mer skatt. Ifølge ham blir produktivitetsveksten uansett bedre i framtiden, så selv om vi jobber mindre og betaler mer i skatt, vil vi doble vårt forbruk. Men vil vi egentlig det? Trenger vi å øke forbruket vårt? Nei, mener miljøbevegelsen.

De vil også ha 6-timersdagen innført men da som et klimatiltak uten lønnskompensasjon. Og her skilles alliansen mellom miljøbevegelse og fagbevegelse.

Fagbevegelsens kamp har, etter klassekompromisset i 1935, vært å sikre produksjonsveksten slik at arbeiderne fikk bedre lønn, sikre skattefinansiering (av arbeid og kapital) til å gi befolkningen universelle velferdsordninger og redusere arbeidstiden i takt med at produktiviteten økte - både for å få produktivitetsveksten ut i fritid – og skape et «helsefremmende arbeidsmiljø».

På en stor klimakonferanse nylig sa Hans Christian Gabrielsen at fagbevegelsen og miljøorganisasjonene nå må gå sammen for å få frem fakta om miljøutfordringene for «folk flest», slik at også grasrota engasjerer seg i klimakampen. Han vil ha fokus på grønne arbeidsplasser og bedrifter framover, men sa ingenting om redusert arbeidstid.

Jeg tror fag- og miljø-bevegelsen også kunne finne et kompromiss om 6-timers dagen. De må gå sammen om å bygge arbeidsplasser basert på både klima/energisparing med mer, og på gjenvinning av ressurser så det blir mindre ressursforbruk. 6-timers dagen kan være et bra klimatiltak. I alle fall har det skapt et godt arbeidsklima på Heimdal. Her fortsetter Tine-arbeidere å bestemme over egen tid med full lønnskompensasjon og sier de har fått mer tid til familie og seg selv. Der er det ingen som vil gå tilbake til full uke.

I Storbritannia har tenketanken New Economics Foundation (NEF) nylig utgitt en bok der en rekke økonomer anbefaler at arbeidstiden blir satt ned til 30 timer. Anna Coote, som er leder hos NEF, mener, at det er på tide å gjøre deltid til det nye fulltid. Hun argumenterer med at forskjellen mellom rik og fattig i verden vokser og at den største forskjellen er at de rikeste i større grad kan bestemme over sin egen tid. Så kanskje er det ikke så dumt å lytte til den avgåtte LO-lederen. Kanskje er 6-timersdagen den neste store arbeidslivsreformen likevel?