En politikk som forsøker å låse opp tre låser med bare én nøkkel, vil bare delvis lykkes, skriver kronikkforfatteren.
Kan ikke, vil ikke, får ikke?
Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltakelse. At innvandrede kvinner har lavere sysselsetting er dermed ikke noen overraskelse. Samtidig varierer deltakelsen i arbeidslivet kraftig og i noen landgrupper er andelen kvinner i arbeid under halvparten av det den er blant menn.
Både lav sysselsetting og store kjønnsforskjeller i yrkesdeltakelse er kilde til politisk kontrovers. Som i likestillingsdebatten generelt dreier argumentene rundt temaene kvalifikasjoner, valgfrihet og diskriminering.
Kompetanse
Evnen til å skaffe en jobb i Norge handler om flere ting. Helse — fysisk og psykisk — setter rammer for om det er mulig å ta lønnet arbeid og i tilfelle, hvor mye. I tillegg er medbrakt kompetanse viktig — både i form av utdanning og arbeidserfaring. Her skiller menn og kvinners situasjon seg i mange av de landene som Norge mottar innvandrere fra. I følge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse mangler for eksempel 45 prosent av de somaliske kvinnene i Norge grunnskoleutdanning, mot bare 15 prosent somaliske menn. Blant innvandrere fra Iran er derimot utdanningsnivået både blant menn og kvinner på nivå med det vi ser i befolkningen ellers. Noen kvinner har dermed mer enn nok utdanning og arbeidserfaring, mens andre har et stort behov for opplæring og kvalifisering. Men hvordan står det egentlig til med kvalifiseringstilbudet i Norge? Fafo har de siste 15 årene gjennomført en rekke studier av kvalifiseringstiltak rettet mot innvandrere. De tyder på at kvinner mottar et mindre intensivt og mindre arbeidsrettet kvalifiseringstilbud enn menn. En viktig årsak til dette er at det er stor mangel på egnete kvalifiseringstiltak for kvinner (og menn) som har lite eller ingen utdanning fra før. Kvinner går også oftere enn menn fra tiltak og helt ut av arbeidsstyrken. Forskjeller i hva kvinner og menn har med seg av kvalifikasjoner ser dermed ut til å videreføres gjennom det de får av kvalifisering i Norge og bidra til å forsterke kjønnsforskjellene. Videre satsing på kvalifisering – og kunnskap om hva som virker — er vesentlig.
Motivasjon
Kvinner — også etnisk norske — har tradisjonelt hatt større ansvar hjemme enn ute. I 1972 mente sju av ti norske kvinner i følge Statistisk sentralbyrå at småbarnsmødre ikke burde ha arbeid utenfor hjemmet. I 2007 svarte færre enn én av ti det samme. Fafo gjennomførte i 2009 en spørreundersøkelse blant innvandrere som viste at i enkelte landgrupper er oppfatningene både blant menn og kvinner relativt like de vi kjenner fra Norge på begynnelsen av 1970-tallet. Mens lønnsarbeid oppfattes som en selvsagt del av voksenlivet for de fleste menn, framstår kvinners forhold til lønnet arbeid som mer ambivalent. En slik ambivalens forsterkes trolig hos kvinner som av ulike årsaker opplever arbeidslivet som en lukket, eller lite attraktiv, arena. Statistisk sentralbyrå har vist at innvandrere er mer utsatt for belastninger og ulykker og har mindre kontroll over eget arbeid enn befolkningen ellers. Innvandrere er også oftere overkvalifisert i den forstand at den formelle utdanningen er høyere enn det jobben krever. Dette gjelder kvinner i enda større grad enn menn. Dersom valget står mellom å ha det økonomisk litt trangt, men være hjemme med egne barn, eller å sende barna i barnehage mens du selv er på en dårlig betalt, usikker og slitsom jobb, er det kanskje ikke underlig om valget faller på å være hjemme.
Mulighet
Også godt kvalifiserte kvinner med minoritetsbakgrunn opplever at det norske arbeidslivet kan være vanskelig tilgjengelig. Mye tyder på at arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn stiller svakere når de søker jobb fordi norske arbeidsgivere er usikre både på innvandreres kompetanse, og på hvordan de vil fungere på en norsk arbeidsplass. Svensk forskning tyder på at arbeidsgivere har stereotype oppfatninger om hva innvandrere kan og ikke kan: De overdriver deres kompetanse innen ufaglært arbeid, og undervurderer deres kompetanse på faglært arbeid. Forskere ved Fafo og Institutt for samfunnsforskning har ved hjelp av omfattende blindtester dokumentert at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju reduseres for søkere med «utenlandske» navn. Barrierene for å øke sysselsettingen ligger med andre ord også i holdninger og forventninger blant norske arbeidsgivere. Noen kvinner møter i tillegg hindringer fra egen familie, som kan ha forventninger og krav om at hun skal ta seg av hus og hjem. Holdninger skapes og endres gjennom erfaring, men prosessen er langsom. Å gå inn i familienes vurderinger kan være vanskelig. Å møte arbeidsgivere med tydeligere forventninger og krav om likebehandling burde derimot være innenfor myndighetenes handlingsrom.
Tre låser trenger tre nøkler
Integreringsdebatten har lett for å bli problemfokusert. I 2012 var flere enn 140 000 innvandrede kvinner en del av norsk arbeidsliv. Det er flere enn noensinne. Over halvparten kom fra land utenfor Vesten. Kvinner som fortsatt står utenfor arbeidslivet gjør det av ulike årsaker. Det handler både om å kunne, om å ville og om å få muligheten. En politikk som forsøker å låse opp tre låser med bare én nøkkel, vil bare delvis lykkes. Å kutte i offentlige overføringer kan øke motivasjonen for å finne lønnet arbeid, men det hjelper lite om kvalifikasjonene mangler. Å tilby kvalifisering kan øke evnen, men hjelper lite dersom arbeidsgivere ikke er interessert på grunn av navn eller hudfarge. Og å stille krav til arbeidsgivere kan redusere omfanget av diskriminering, men forutsetter kvalifiserte søkere. Som en tidligere statsminister formulerte det — alt henger sammen med alt. Når utfordringene er sammensatte, må også politikken for å løse dem være det.
Hanne C. Kavli,
forsker ved Fafo
Å tilby kvalifisering kan øke evnen, men hjelper lite dersom arbeidsgivere ikke er interessert.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin