Torgny Hasås

torgny@lomeida.no

VG har skrevet om politikernes etterlønn, og NRK følger lydig opp med debattprogram. Programmessig mener Venstre-politiker Abid Raja at her har det foregått en systematisk utnyttelse av systemet, om vi skal tro VG.

Politikeres lønns-, arbeids og ansettelsesforhold har vært en gjenganger i den politiske debatten. Det er et komplisert tema fordi det er viktig at politikere har arbeidsforhold som er så gode at de ikke er nødt til å ta privatøkonomiske hensyn for å kunne leve et ordentlig liv. Samtidig er det viktig at deres lønns- og arbeidsvilkår ikke er for gode, så de blir levende i sin egen glassboble uten å kjenne det virkelig liv på kroppen.

Dette er et dilemma. Dette er et spørsmål hvor en må finne en balansegang. Det finnes ikke ett svar. For en Høyre-politiker fra Oslo Vest eller Bærum som handler alle sine dresser på Ferner Jacobsen og kjører Mercedes vil nivået for en anstendig lønn oppleves annerledes enn for en hjelpepleier fra Kongsvinger som er vant til lav lønn og lave boligutgifter. Men siden en bare kan ha ett nivå på stortingslønna, må begge behov oppfylles.

I debatten om karantenekameratene, har det kommet fram at enkelte har hatt en etterlønn på 100.000 kroner i måneden. Det høres høyt ut, men det er faktisk det som er det vedtatte lønnsnivået for statsråder.

Det har vært store uklarheter knyttet til systemet for «avlønning» av stortingspolitikere. For eksempel har pensjonsordningene har blitt betraktet som usaklig gode. Det har også vært reist tiltale mot stortingspolitikere for å ha utnyttet ordningen.

Etterlønnsordningen for stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer er en del av politikernes lønns- og arbeidsforhold. Men i denne saken spiller også karantenereglene en rolle.

Kunnskap til enkeltsaker som er til behandling i regjeringsapparatet, skal ikke kunne utnyttes kommersielt til egen vinning. Dette er viktig for folkets tillit til statsapparatet.

I pressedekningen av «karantene-kameratenes etterlønnsfest» ligger det masse insinuasjoner. Uttrykket «Karantene-kameratetene» insinuerer at det er et samarbeid om å utnytte karantenereglene. «Etterlønnsfest» insinuerer at det er urimelig gode godtgjørelser.

Dette er uansvarlig journalistmoralisme.

Vi trenger en karanteneordning. Vi trenger at politikere har et anstendig lønnsnivå og greie retrettordninger slik at de ikke bruker politikerrollen til å mele sin egen kake.