JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kirkelig homofobi

For 10 år siden intervjuet jeg Bernhard og Jan Steinar.
Svenn A. Nielsen er fast skribent i LO-Aktuelt.

Svenn A. Nielsen er fast skribent i LO-Aktuelt.

Håvard Sæbø

De var de første homofile menn som inngikk partnerskap i Tromsø. Anledningen var 200-årsjubileet for Hålogaland bispedømme og kirkens forhold til homofile. I 1804 fikk nemlig Nord-Norge sin første biskop, Mathias Bonsak Krogh. I dag stønner tusenvis av lesbiske og homofile fortsatt i avmakt og undres når kirken skal anerkjenne Kjærligheten uten at den skal knyttes til et spørsmål om legning?

I 1960 ordinerte biskop Schjeldrup i Hamar ei dame. Ingrid Bjerkaas het hun. Biskop Alf Wiig i Nord-Hålogaland ønsket henne velkommen som sokneprest i Berg og Torsken på Senja, den ville og vakre øya der folk tok i mot henne uten frykt for å ende i helvete som ubotelige syndere fordi de valgte å gå i kirken og høre Guds ord talt av en kvinne.

En kvinne som den gang skulle «tie i forsamlingen», underordne seg sin mann og ellers passe hus og barn. De fleste kvinner gjorde det. Mannen var enten fisker eller anleggsarbeider, eller småbruker, gjerne alt i kombinasjon. Når han var borte, var det kona som stod opp før alle andre, foret sauer og melket kyr, bar høy og vann før hun gikk inn og satte brøddeig mens ungene ordnet seg til frokost og skolevei.

Også den gang ble det spådd splittelse og evig mørke om kirken ikke «holdt fast ved Guds ord». I dag sier man det samme, men nå er det de såkalte enkjønnede ekteskap det handler om.

Jeg tipper at de første likekjønnede ekteskapene blir inngått i en kirke enten i Hamar eller i Sør- eller Nord-Hålogaland bispedømme, og jeg tror heller ikke det er lenge til det skjer.

Bibelen kan ikke brukes som kokebok i etikk og moral. Det er mye etikk og moral i Bibelen, men den kan ikke bokstavelig leses inn i enhver situasjon. Den ble skrevet i en tid med klare klasseskiller. Med tjenere og slaver og der lønns- og arbeidsforhold ble bestemt av den som hadde penger og makt. Heldigvis er det ikke slik lenger, og ingen på kirkemøtet vil vel hevde at arbeidsmiljøloven, tariffavtalene, åtte-timersdagen og alt det andre som i dag gir oss rettigheter og trygghet i arbeidslivet, strider mot Guds ord?

I dag er det heller ikke mange som bestrider kvinners rett til å kunne være prester.

Da Kirken ble skilt fra staten, fikk de valgte bispedømmerådene som utgjør kirkemøtet, større makt. Foran siste valg mobiliserte de konservative og vant.

Om noen år vil det ikke være mange som forstår det som skjedde i Kristiansand i april 2014. Debatten vil være uinteressant. Erkjennelsen kommer: Gud skapte mennesket, i sitt bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han det. Som helt forskjellige individ skapte han det. Med ulike kropper, ulikt utseende, ulik hudfarge og ulik seksuell legning skapte han det. Mennesket; dette konglomerat av ulike uttrykk og behov. Alle er skapt av Gud, elsket av Gud.

I påsken feiret vi Gud som forsoner. Og det er ikke det heterofile mennesket han forsoner seg med. Ikke det homofile, ikke mennesket fra Afrika, Asia eller Europa. Han forsoner seg med Mennesket skapt i hans eget ubegripelige mangslugne bilde. Det tar dessverre bare ennå litt tid før alle har tatt dette inn over seg.

Svenn A. Nielsen

Skribent

Bibelen kan ikke brukes som kokebok i etikk og moral.

Annonse

Flere saker

Annonse