Eline Lønnå

eline.lonna@lomedia.no

Det var mange slitne sjeler i korridorene på Thon Hotel Opera da frontfaget gikk inn i andre døgnet med sammenhengende mekling. Den rekordlange meklingen forteller oss at i år var det svært vanskelig å komme fram til en anbefalt løsning. Slik er det ofte når det står om vanskelige prinsipper – i dette tilfellet hvem som skal ha råderetten over de ansattes tjenestepensjoner.

Resultatet på pensjon kan oppsummeres som at arbeidsgiverne har gått med på å sette seg ned og drøfte ordningene på en forpliktende måte. Det er et klart skritt framover i forhold til den totalt avvisende holdningen som var tonen før oppgjøret startet. Målet om tariffesting ble ikke nådd. Men en prosess er i gang. Realistisk sett var nok dette det lengste en kunne klare å komme i dette oppgjøret.

Dermed står både Fellesforbundet og resten av fagbevegelsen foran store oppgaver de neste åra. Arbeidsgiverne må presses videre, i første omgang på pensjonsprinsippene – i neste på kronene som skal inn i tjenestepensjonene.

I kroner og øre ble resultatet som forventet, en dempet lønnsvekst. Den lave prisstigningen som er spådd av økonomer, gjør at det likevel vil bli litt mer å rutte med for de fleste. Mye avhenger av lokaloppgjørene, der det vil variere hvor mye det er å hente. De aller dårligst betalte innenfor frontfaget, ansatte innenfor teko, fikk et ekstra tillegg. Her var forhandlerne nødt til å levere, for at ikke den sosiale profilen på oppgjøret skulle bli uakseptabel. Til slutt sa Arve Bakke seg rimelig fornøyd, selv om målet hadde vært å komme enda noen skritt videre for de lavlønte.

Tariffoppgjør er mye teknikk og tunge formuleringer. I disse dager går infomateriell om resultatene i de første oppgjørene ut til medlemmene. Vi oppfordrer dere til å sette dere inn i hva oppgjøret vil bety i praksis. Deretter: bruk stemmeretten i uravstemningen. For nå er resultatet ute av forhandlingsrommet, og i deres hender.