Kutt med ostehøvel

Neste år skal det spares inn 1,7 milliarder kroner på denne måten. Det dreier seg om avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen) som ble innført i 2015. Siden den gang har driftsbudsjettene til de statlige virksomhetene årlig blitt kuttet med 0,5 prosent eller mer.

I perioden 2015 til og med 2018 har regjeringen redusert de aktuelle driftsbudsjettene med 8,4 milliarder kroner gjennom denne reformen. «Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen gir insentiver til en mer effektiv statlig drift. Dette skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet», skriver regjeringen i statsbudsjettet. Og så heter det videre at «deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapene i de årlige budsjettene».

Slik uttrykker altså politikerne seg i byråkratiske vendinger. Enkelt sagt er det slik at regjeringen først bruker ostehøvelen på alle budsjettene, for så å gi noe av pengene tilbake til noen prioriterte områder. Enden på visa blir at noen statlige virksomheter får minus, noen går i balanse og den lille resten går i pluss.

Tankesmien Agenda har vurdert ABE-reformen og blant annet konkludert med at ostehøvelkuttene kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre større omstillinger. Agenda foreslår omstilling i dialog med de ansatte, mer tilpasset tilnærming og å satse på tillit framfor omfattende registrering og rapportering. Dette er gode råd som politikerne bør følge. Effektivisering bør også baseres på å gi gulrøtter, ikke bare pisken.

På tross av valgløfter om det motsatte, har det blitt stadig flere byråkrater under de fire årene med Erna Solberg som statsminister. I fjor var det mer enn tusen flere ansatte i direktoratene og departementene enn det som var tilfellet i 2013. Problemet har vært at andre valgløfter har ført til behov for å ansette flere byråkrater. Men rett skal være rett: Regjeringen har samtidig fakket noen tidstyver i byråkratiet. Færre rapporteringer i helsesektoren og forenklede byggesaker er to hederlige eksempler i så måte.

Lederen i LO Stat, Egil André Aas, er skuffet over at regjeringen viderefører de generelle kuttene i driftsbudsjettene til statlige virksomheter. Han mener at politikerne skal ta ansvar og signalisere hva som skal nedprioriteres, ikke dytte ansvaret over på den enkelte virksomhet.

Godt sagt. Etter vår mening er det å bruke ostehøvelen en feig og lat måte å effektivisere på. Politikerne er nemlig raske til å si hva de vil prioritere opp. Da bør de også ta ansvar for det som kuttes, for her dreier det seg jo om å prioritere noe ned. Ansvarsfraskrivelse er en dårlig politikk. Legg ostehøvelen tilbake i skuffen.