Svein-Yngve Madssen, ansv.red. i LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

I toppen er det fremdeles noen få ustyrtelig rike, men den store middelklassen har tatt den politiske makten fra det som kan kalles en arbeiderklasse. De fattiges skjebne og demokratiets dilemma, er at flertallet styrer.

Men noe dramatisk er i ferd med å skje. Vi har sett det over mange år i USA og nå i deler av Europa. Den store middelklassen som med sitt forbruk har sikret en jevn økonomisk vekst, er i ferd med å forvitre. Inntektene synker, velferdsordningene strupes og de tidligere så gode middelklassejobbene forsvinner. I takt med dette uthules det godt organiserte arbeidslivet og fagbevegelsen mister medlemmer og innflytelse.

Hverdagen blir ikke noe lystigere av at de mange arbeidsløse ikke har den nødvendige kompetansen for å fylle nye jobber. En ny undersøkelse fra McKinsey, viser at hver tredje virksomhet i EU mangler folk, men får ikke kvalifiserte søkere. Verst er situasjonen i land med stor arbeidsløshet. I Hellas hvor ungdomsledigheten er på over 50 prosent, kan 45 prosent av bedriftene ikke finne kompetente arbeidstakere.

Det er i dårlige tider det virkelig betyr noe at samfunnsmodellen er god og fungerer. Derfor er det så viktig for LO at permitterte arbeidere får dagpenger og ikke må sies opp. Slik sikrer man blant annet at kompetansen beholdes i virksomheten. Dette er bare ett av det store mangfoldet med ordninger som utgjør den norske velferdsmodellen. Strukturen er sårbar. Begynner man å tukle med enkeltdeler vil grunnmuren etter hvert svikte.

Sverige er i dag ett av de landene i vesten hvor forskjellene har økt mest mellom fattig og rik. Sverige har i mange år vært styrt av borgerlige regjeringer som på område etter område har endret det svenske folkehjemmet gjennom mange små skritt kombinert med store skatteletter.

OECD-tall viser at Norge nå er det skandinaviske landet med minst forskjeller. Men også her er en borgerlig regjering i ferd med å gjøre mange små endringer som isolert sett virker udramatiske, men som vil få dramatiske konsekvenser på sikt. Fram mot neste valg er en sterk og samlet fagbevegelse den viktigste kraften for å hindre en utvikling som i Sverige og resten av Europa.

Forhåpentligvis blir ikke LO stående alene.