NINA HANSSEN/AKTUELL-BLADENE

nina.hanssem@lomedia.no

Denne uka har jeg vært på besøk i Sverige og snakket med en del ungdommer som har en spesiell tilknytning til arbeidsmarkedet. Mange av dem har fått et spesielt forhold til smarttelefonen som varsler om de har jobb fra den ene dagen til den andre. På kort varsel må ungdommene være parat til å løpe til jobben. Av og til hender det at arbeidsgiver sender sms midt på natten.

Arbeidsminister Robert Eriksson har sagt noe om å gjøre det lettere for arbeidsgiver å ansette folk midlertidig, utvidede grenser for overtid, adgang til å pålegge søndagsarbeid og å heve aldersgrensa for hvor lenge man kan stå i arbeid. La oss håpe at han ikke kopierer svenskene.

I Sverige har vi de siste 6 årene sett hva en oppmyking av reglene i arbeidslivet betyr i praksis for vanlig folk og deres familier.

Etter at Fredrik Reinfeldt og de fire høyrepartiene vant valget i 2006 har det skjedd store endringer i svensk arbeidsliv. I dag er det over 100.000 flere arbeidsledige og langt flere utrygge, såkalte fleksible arbeidsplasser. Fleksibiliteten gjelder for arbeidsgiverne og ikke arbeidstakerne.

Jeg har flere ganger besøkt Sverige de siste årene og rapportert hjem om økt arbeidsledighet, økte forskjeller, privatisering over hele fjøla, et nedmontert velferdssystem og et voksende antall fattige. Særlig er det trist å høre at ungdomsledigheten ligger fast på mellom 20 og 25 prosent i vårt naboland. Og at ungdommer lokkes til å ta utrygge SMS-ansettelser og deltidsjobber av griske arbeidsgivere som bare er ute etter å skaffe seg overskudd.

Jeg fryser på ryggen når jeg nå hører Eriksson sier han vil skape et mer tidsriktig og fleksibelt arbeidsmarked. I boka «Skittliv» som handler om unges vilkår i det svenske arbeidsmarkedet er det mange historier fra virkeligheten. Livet til flere av ungdommene styres via SMS på smarttelefonen. En av dem er Richard som jobber via SMS for en Teliabutikk. Han har vært tilknyttet Telia et halvt år, men har ingen garanti for at han får fortsette i jobben. I praksis har han en deltidsjobb uten fast ansettelseskontrakt. Og ettersom det er så uforutsigbart er det vanskelig også å ta en annen jobb ved siden av. Uten fast jobb får han heller ikke lån til å kjøpe bolig sammen med kjæresten. Blir han syk må han bruke av oppsparte penger, og ferie har han heller ikke krav på. Altså er hele hans liv styrt via en smarttelefon som han sjelden skrur av.

Svenske fagforeninger har lenge sett denne utviklingen i det svenske arbeidsmarkedet der arbeidstakere opplever mer usikkerhet og dårligere arbeidsvilkår. SMS-ansettelser sprer seg i flere bransjer men det er særlig i handelsbransjen folk har denne usikre tilknytningen til arbeidslivet.

Leder av fagforbundet SEKOs Stockholm-avdeling, Alexander Lindholm, forteller at dette dessverre er blitt virkeligheten for mange svensker. Ikke bare ungdommer, men også eldre arbeidstakere får både oppdrag og sparken via SMS. For ingen SMS på tre uker kan være et dårlig tegn. Et SEKO-medlem kom til Lindholm da hun var redd for at hun hadde fått sparken da hun ikke hadde hørt fra arbeidsgiver på tre uker. Uka etter at SEKO etterlyste svar fra hennes sjef kom det kun en SMS fra sjefen om at hun ikke ville få noen flere timer. Hun fikk aldri noen begrunnelse.

SEKO vil jobbe for å begrense sms-ansettelser og deltidsstillinger da de ser at timeansettelser tærer på folk. Svensk LO og den sosialdemokratiske statsministerkandidaten går til valg for å skape flere heltidsjobber og har mål om at Sverige skal ha Europas laveste arbeidsledighet i 2020.

I September er det de svenske velgerne som avgjør hva slags arbeidsmarkedspolitikk landet skal ha. La oss håpe at valget gir Sverige en ny kurs der det blir slutt på SMS-ansettelsene og usikre deltidsstillinger. Kanskje skulle de svenske ungdommene lage en SMS-kampanje der de oppfordrer alle til å sende en SMS til Reinfeldt med beskjeden: «Kjære Fredrik. Du trengs ikke lenger i jobben som statsminister. Du vil ikke motta flere sms fra oss i framtiden». Begrunnelsen får han selv tenke ut.