Kristin Margrethe Johansen
Nav tar Amerikalinjen
Nav-millioner til McKinseys konsulenter er penger ut av vinduet – og nok et steg bort fra den profesjonaliserte velferdsstaten.
solfrid.rod@lomedia.no
Fagbasert ledelse har tapt terreng i offentlig sektor siden 1980-tallet. Det er ikke lenger et krav at direktørene i helse- og sosialtjenestene har utdanning til eller yrkeserfaring fra sektoren. Snarere tvert imot; profesjonelle sosialarbeidere blir i økende grad kontrollert av økonomer og konsulenter.
Dette er en av konklusjonene i boka Profesjonshistorier, 800 sider om 21 yrkestitler, signert historikerne Rune Slagstad og Jan Messel.
Les også: Tellekantenes regime og Fagforeningene må ta ansvar
Tilfeldigvis ble boka lansert samme dag som nyheten om at Nav slipper McKinseys konsulenter løs på de ansatte. Når konsulentene har identifisert problemene, skal de utrolig nok hjelpe Nav-toppene med å løse dem. Konsulentbransjen er som kjent god til å holde seg selv i live. En fot innenfor er bare starten. Så har da også Nav-ledelsen sagt seg villig til å betale McKinsey inntil 80 millioner kroner for å gjøre det som strengt tatt er deres jobb, nemlig å lede etaten.
Les også: Nav-millioner til konsulentbyrå
Nav-direktør Joakim Lystad forsvarer seg med at han som toppleder må ha mest mulig kunnskap om den komplekse organisasjonen han leder. Men knapt noen arbeidsplass er så gjennomlyst og velutredet som Nav, evaluert opp og ned av stolper.
Det forblir uklart hvilken ny kunnskap McKinsey kan tilføre. Nettsiden deres gjør oss ikke klokere, følgende spørsmål ruller der: «Hvordan kan teknologi drive effektiviteten i et globalt budfirma?» «Kan man bygge merkevare av laks?», «Hvordan fusjonerer man to store mobilselskaper?»
Med McKinseys gullkantede avtale strammes den skruen Rune Slagstad og Jan Messel beskriver i boka. Profesjonene mister makt, konsulentene overtar.
En utvikling som står i sterk kontrast til den forutgående profesjonaliseringen av velferdsstaten som Messel skriver om i kapitlet om sosialarbeidere. Der skildres hvordan barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene ble utviklet som et ledd i en villet sosialpolitikk. Veldedighet skulle erstattes av faglige vurderinger. De ansattes profesjonalitet skulle verne klientene mot moralisme og maktmisbruk.
Sosialminister Gudmund Harlem sendte i 1957 lektor Bernt H. Lund fra Norges kommunal- og sosialhøgskole til USA for å studere utdanningen av sosialarbeidere, skriver Messel. Lund kom hjem med ideer om å profesjonalisere utdanningene, det som ble hetende Amerikalinjen i det norske sosiale arbeidet.
Dagens Amerikalinje handler mindre om fag og mer om organisasjon og ledelse. Også dette tema denne uka, da forsker Bitten Nordrik innledet om amerikaniseringen av norsk arbeidsliv på den årlige velferdskonferansen.
Nordrik har lenge advart mot importen av amerikansk ledelsesfilosofi og innføring av HR-avdelinger. Der den norske modellen erkjenner at det er interessemotsetninger mellom ledelse og ansatte, og har systemer for å håndtere disse, bygger den amerikanske på at det kun finnes sammenfallende interesser. Ledelsen bestemmer, ansatte har værsågod å slutte opp om definerte mål og verdier, forklarer Nordrik.
Hun mener internasjonale selskaper som McKinsey overtar de tillitsvalgtes rolle som forandringsagenter. Og det er nettopp det fagforeningene i Nav reagerer på, selvsagt i tillegg til den vanvittige pengebruken. Når arbeidsgiver velger å gå i direkte dialog med hver ansatt i stedet for å anerkjenne de tillitsvalgte som representanter for de ansatte, undergraver de også medbestemmelsesapparatet og den nordiske modellen, påpeker organisasjonene.
Det beste Nav-direktør Joakim Lystad kan gjøre nå er å sette seg ned med de tillitsvalgte. I det minste skylder han dem en forklaring på hvorfor deres tett-på-kunnskap og et ukjent antall Nav-evalueringer ikke er nok for ledelsen.
Han bør lytte til deres hjertesukk om mangelen på faglig ledelse, gjerne også lese den nye boka til Slagstad og Messel.
Faren for moralisme og maktmisbruk er minst like stor i dag som da velferdsstaten ble profesjonalisert på 50- og 60-tallet. Det holder vel å minne om statsbudsjettets tydelige budskap, kanskje best oppsummert av Miljøpartiet de grønnes Rasmus Hansson på Debatten på NRK torsdag: «Beskjeden fra de blåblå er at du burde reise deg opp av rullestolen din og arve litt mer».
Velferdsstatens døråpnere og portvoktere må ledes profesjonelt av ledere med kompetanse på tjenestenes funksjon og særpreg, ikke av internasjonale konsulenter som presentere seg selv på denne måten: «Vår virksomhet preges til enhver tid av det som skjer i næringslivet».
De ansattes profesjonalitet skulle verne klientene mot moralisme og maktmisbruk.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer