JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav tar Amerikalinjen

Nav-millioner til McKinseys konsulenter er penger ut av vinduet – og nok et steg bort fra den profesjonaliserte velferdsstaten.

Kristin Margrethe Johansen

solfrid.rod@lomedia.no

Fagbasert ledelse har tapt terreng i offentlig sektor siden 1980-tallet. Det er ikke lenger et krav at direktørene i helse- og sosialtjenestene har utdanning til eller yrkeserfaring fra sektoren. Snarere tvert imot; profesjonelle sosialarbeidere blir i økende grad kontrollert av økonomer og konsulenter.

Dette er en av konklusjonene i boka Profesjonshistorier, 800 sider om 21 yrkestitler, signert historikerne Rune Slagstad og Jan Messel.

Les også: Tellekantenes regime og Fagforeningene må ta ansvar

Tilfeldigvis ble boka lansert samme dag som nyheten om at Nav slipper McKinseys konsulenter løs på de ansatte. Når konsulentene har identifisert problemene, skal de utrolig nok hjelpe Nav-toppene med å løse dem. Konsulentbransjen er som kjent god til å holde seg selv i live. En fot innenfor er bare starten. Så har da også Nav-ledelsen sagt seg villig til å betale McKinsey inntil 80 millioner kroner for å gjøre det som strengt tatt er deres jobb, nemlig å lede etaten.

Les også: Nav-millioner til konsulentbyrå

Nav-direktør Joakim Lystad forsvarer seg med at han som toppleder må ha mest mulig kunnskap om den komplekse organisasjonen han leder. Men knapt noen arbeidsplass er så gjennomlyst og velutredet som Nav, evaluert opp og ned av stolper.

Det forblir uklart hvilken ny kunnskap McKinsey kan tilføre. Nettsiden deres gjør oss ikke klokere, følgende spørsmål ruller der: «Hvordan kan teknologi drive effektiviteten i et globalt budfirma?» «Kan man bygge merkevare av laks?», «Hvordan fusjonerer man to store mobilselskaper?»

Med McKinseys gullkantede avtale strammes den skruen Rune Slagstad og Jan Messel beskriver i boka. Profesjonene mister makt, konsulentene overtar.

En utvikling som står i sterk kontrast til den forutgående profesjonaliseringen av velferdsstaten som Messel skriver om i kapitlet om sosialarbeidere. Der skildres hvordan barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene ble utviklet som et ledd i en villet sosialpolitikk. Veldedighet skulle erstattes av faglige vurderinger. De ansattes profesjonalitet skulle verne klientene mot moralisme og maktmisbruk.

Sosialminister Gudmund Harlem sendte i 1957 lektor Bernt H. Lund fra Norges kommunal- og sosialhøgskole til USA for å studere utdanningen av sosialarbeidere, skriver Messel. Lund kom hjem med ideer om å profesjonalisere utdanningene, det som ble hetende Amerikalinjen i det norske sosiale arbeidet.

Dagens Amerikalinje handler mindre om fag og mer om organisasjon og ledelse. Også dette tema denne uka, da forsker Bitten Nordrik innledet om amerikaniseringen av norsk arbeidsliv på den årlige velferdskonferansen.

Nordrik har lenge advart mot importen av amerikansk ledelsesfilosofi og innføring av HR-avdelinger. Der den norske modellen erkjenner at det er interessemotsetninger mellom ledelse og ansatte, og har systemer for å håndtere disse, bygger den amerikanske på at det kun finnes sammenfallende interesser. Ledelsen bestemmer, ansatte har værsågod å slutte opp om definerte mål og verdier, forklarer Nordrik.

Hun mener internasjonale selskaper som McKinsey overtar de tillitsvalgtes rolle som forandringsagenter. Og det er nettopp det fagforeningene i Nav reagerer på, selvsagt i tillegg til den vanvittige pengebruken. Når arbeidsgiver velger å gå i direkte dialog med hver ansatt i stedet for å anerkjenne de tillitsvalgte som representanter for de ansatte, undergraver de også medbestemmelsesapparatet og den nordiske modellen, påpeker organisasjonene.

Det beste Nav-direktør Joakim Lystad kan gjøre nå er å sette seg ned med de tillitsvalgte. I det minste skylder han dem en forklaring på hvorfor deres tett-på-kunnskap og et ukjent antall Nav-evalueringer ikke er nok for ledelsen.

Han bør lytte til deres hjertesukk om mangelen på faglig ledelse, gjerne også lese den nye boka til Slagstad og Messel.

Faren for moralisme og maktmisbruk er minst like stor i dag som da velferdsstaten ble profesjonalisert på 50- og 60-tallet. Det holder vel å minne om statsbudsjettets tydelige budskap, kanskje best oppsummert av Miljøpartiet de grønnes Rasmus Hansson på Debatten på NRK torsdag: «Beskjeden fra de blåblå er at du burde reise deg opp av rullestolen din og arve litt mer».

Velferdsstatens døråpnere og portvoktere må ledes profesjonelt av ledere med kompetanse på tjenestenes funksjon og særpreg, ikke av internasjonale konsulenter som presentere seg selv på denne måten: «Vår virksomhet preges til enhver tid av det som skjer i næringslivet».

De ansattes profesjonalitet skulle verne klientene mot moralisme og maktmisbruk.

Annonse
Annonse