LO er i gang med å følge opp de klare vedtak som LO-kongressen gjorde, og som både LO sentralt og de lokale leddene er forpliktet av. Der slås det fast at man skal fremme LO-medlemmenes og organisasjonens krav og interesser gjennom det formaliserte samarbeidet med Arbeiderpartiet, og samarbeid med SV og Senterpartiet. Det ble også vedtatt at LO i kongressperioden må samarbeide med Arbeiderpartiet om å styrke det faglig-politiske samarbeidet på lokalt plan. Nylig ble det gjennomført en felles samling med Arbeiderpartiet der dette var tema, nå skal dette følges opp lokalt, både i Oslo og andre steder. Også på dette området er det vedtakene på LO-kongressen som legger føringene for det arbeidet vi skal gjøre.

Les også: Roy Pedersen: Vi trenger en sjølstendig fagbevegelse

Det politiske arbeidet som LO og forbundene driver blir regelmessig angrepet av partiene på høyresiden. Det er noe vi ser både i Norge og i andre land. Det er selvsagt fordi disse kreftene ser den styrken som dette samarbeidet gir. Mange steder har angrepene ført fram. Rundt i Europa og i våre naboland ser vi resultatet når fagbevegelsen og de brede folkepartiene på venstresiden har svekket samarbeidet. Det har gitt både mindre innflytelse for fagbevegelsen og dårligere oppslutning for arbeiderpartiene. Konsekvensene har vært dramatiske, med massearbeidsløshet, nedgang i organisasjonsgraden, store kutt i velferd og svekkede faglige og sosiale rettigheter.

I Norge hadde vi i åtte år det som var den mest radikale regjering i Europa. Jeg er uenig med Roy Pedersen i at dette var et "soft, nyliberalt prosjekt". Tvert i mot fikk vi til svært mye for LOs medlemmer – noe også LO-kongressen veldig tydelig slo fast. Det var mye på grunn av det faglig-politiske samarbeidet. Nettopp derfor påla kongressen oss å styrke det. Det står selvsagt ikke i motstrid til å bygge brede allianser. Knapt noen har vært så tydelig og konsekvent på dette som LOs ledelse. Helt siden valgresultatet ble klart har man ved nær sagt en hver anledning understreket behovet for å bygge videre på det samarbeidet som ligger i den rød-grønne alliansen. For LO har det rød-grønne samarbeidet ikke vært en taktisk allianse for å vinne flertall og regjeringsmakt. Det har vært uttrykk for et interessefellesskap mellom de som lever av sitt arbeid.

I Norge har vi nå fått en mørkeblå regjering, som allerede er i gang med en politikk for større forskjeller, og som har varslet angrep på arbeidstakernes rettigheter på mange områder. Fra erfaringene i andre europeiske land og i Sverige har vi lært at vi risikerer store tilbakeslag. Skal vi stoppe dette trengs det et samlet LO, som jobber hardt for å øke organisasjonsgraden og bruker både faglige og politiske virkemidler for å fremme medlemmenes interesser. Slik vi alle er pålagt av LO-kongressen.

Are Tomasgard, LO-sekretær