Av Eddie Whyte

Det israelske angrepet i sommer på den delen av den palestinske befolkningen som er omringet og innesperret i Gaza, var det fjerde i løpet av åtte år og definitivt det mest brutale. I flere uker strømmet det inn bilder på våre TV-skjermer av drepte og skadde palestinere – et overveldende flertall var sivile, og mange var barn. Altfor mange.

Israels militærinvasjon og krigføring mot sivilbefolkningen, med målrettede angrep mot boliger, helseklinikker, skoler, sykehus og FN-bygninger, har blitt fordømt verden rundt. FNs generalsekretær, Amnesty International, Human Rights Watch og Røde Kors har alle anklaget Israel for grove folkerettsbrudd, og International War Crimes Tribunal — også kjent som Russell Tribunal — som møttes nå nylig i Europaparlamentet, går enda lengre og anklager Israel for krigsforbrytelser og forsøk på folkemord.

Palestina er ikke lenger på våre TV-skjermer, men den israelske okkupasjonen er fortsatt på plass. Situasjonen både i Gaza og på Vestbredden er anspent. Israel synes mer bestemt enn noen gang på å fortsette sin koloniseringspolitikk ved å utvide de ulovlige israelske bosettingene på okkupert jord.

Israels massakre av Gaza-befolkningen skapte en storm av protester verden rundt. Hundretusener av mennesker over hele verden sluttet seg til demonstrasjoner mot Israels krigføring og til støtte for en selvstendig palestinsk stat. BDS-bevegelsen — som står for Boikott, Desinvestering og Sanksjoner mot Israel — står sterkere enn noen gang.

Vi vet at boikott-kampanjer fungerer. Det var en internasjonal boikottkampanje som bidro til å tvinge den sørafrikanske regjeringen til forhandlingsbordet, og som resulterte i avskaffelse av apartheidstaten. Store selskaper som G4S og Veolia har allerede skalert tilbake sitt engasjement i Israel og de okkuperte palestinske områdene.

For noen uker siden ble israelske skip blokkert fra kaien i Oakland, Seattle, og andre byer langs vestkysten i USA. Det samme skjedde i Vancouver, Canada. Våpenfabrikker ble okkupert av demonstranter og stengt i Skottland og Australia, og flere danske butikker har denne uken sluttet å selge Ahava-produkter som produseres i en ulovlig bosetting.

Her hjemme er kampanjen mot SodaStreams brusmaskiner i gang. Hovedfabrikken til SodaStream ligger i den israelske bosettingen Ma’ale Adumim på Vestbredden og bidrar dermed til Israels ulovlige okkupasjon. 22 norske organisasjoner støtter den internasjonale kampanjen som oppfordrer norske butikker som Elkjøp, Lefdal, Expert, Siba, Staples, Clas Ohlson og Jernia til å slutte å selge brusmaskiner fra SodaStream.

Og mens vi stiller krav til både staten Israel og andre land, bør vi kunne rydde opp i eget hus. «Farlige forbindelser» — en rapport som ble utgitt av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet for to år siden, viser at norske våpen blir brukt av den israelske hæren mot palestinske sivile.

Dagbladet hadde nylig et oppslag som viste bilder fra den siste invasjonen av sivile palestinere i ruinerte hus, med gjenglemt israelsk militærutstyr spesialutviklet av den norskeide våpenprodusenten Nammo AS på Raufoss. Det er uakseptabelt at Norge tjener penger på å selge våpen som bidrar til å støtte opp under krigføringen i Palestina. Det skal ikke lønne seg å tjene penger på okkupasjonen verken for Israel eller Norge!

Norske myndigheter har nå et enda større ansvar for å engasjere seg i å løse denne konflikten. Børge Brende bør sørge for at Norge slutter seg til de 17 EU-landene som nylig har besluttet at de vil innføre handelsboikott av varer som Israel produserer på okkupert palestinsk land. Vi har alle et moralsk ansvar å sørge for at Israels ulovlige okkupasjon ikke lønner seg!

Norsk fagbevegelse må være med og opprettholde det massive internasjonale presset på israelske myndigheter for å avskaffe apartheidsystemet og avslutte okkupasjonen. Israel må tvinges til å respektere både palestinske rettigheter og internasjonal lov. På denne måten kan det internasjonale samfunnet også bidra til en løsning med rettferdig fred både i Israel og i Palestina.