«Private kan gi oss mer velferd per krone enn mindre effektive offentlige foretak»

Byråd Tone Tellevik Dahl kommer med unyanserte og til dels uriktige argumenter når hun skal forklare behovet for et såkalt «gevinstregister». La meg aller først si at Høyre ønsker åpne og ryddige forhold i kommunens forhold til alt næringsliv og det er en selvfølge at lover og regler følges. Det vi er imot er unødvendige byråkratiske tiltak og symbolpolitikk. Vi liker heller ikke uredelig retorikk. Vi bør kunne forvente en ryddig debatt fra en byråd.

• Dette er saken: Nå skal det bli vanskeligere å stikke unna velferdsprofitt i Oslo

Byråden er sitert på at hun mener at det er et hemmelighetskremmeri, uten at hun definerer det ytterligere. Påstanden blir hengende i løse luften uten at den blir begrunnet med fakta. Partene kommunen gjør avtaler med er alle norske bedrifter, som leverer sine regnskap i Brønnøysundregisteret og som leverer sine skatteregnskap til skatteetaten. Oslo kommune som kontraktspart har fullt innsyn i alle kontraktsforhold. Kommunen har rett til innsyn, kontrakstoppfølgingsmøter også videre. Selve kontrakten som inngås er offentlig tilgjengelig, det er kun i anbudsperioden at dokumentene av naturlige årsaker er unntatt offentlighet.

Byråden vil vite hvor stor gevinst selskapene har og vil ha det som et kriterium ved valg av leverandør. Det siste er allerede innført, i hvert fall i kjøp av institusjonsplasser i barnevern. Prisskjemaet som leverandørene skal fylle inn er meget detaljert og inneholder linjer for påslag for risiko, konsernbidrag og overskudd. Selskapenes gevinster for sin virksomhet finner man i regnskapene.

Byråden gjentar påstanden om «konsernene som ofte holder til i skatteparadiser». Det er feil, konsernene vi snakker om er norske og svenske, enkelte av deres aksjonærer er fond som er administrert vanligvis i Sverige, men registrert i et lavskatteland. I praksis betyr det at driften av selskapet og skattlegging av driften gjøres i Norge.

Videre sier hun: «Før noen skal tildeles en kontrakt, skal Oslo kommune som bestiller ha kunnskap om arbeids- og lønnsvilkår, heltidsandel, lærlingeandel» Det er ikke noe problem og er vel allerede ivaretatt ved at i hvert fall de store konsernene har tariffavtaler. Mange private er flinkere til å sikre heltid og lærlinger enn kommunen, så lenge kravene og spillereglene er klare så ser jeg ikke noe motsetning her.

Det som er trist i byrådets kamp mot kommersielle omsorgsbedrifter er at byråden ikke snakker om hvilken viktig rolle de private fyller og den kvaliteten og kompetansen de tilfører. Jeg er helt overbevist over at sykehjemsetaten i Oslo har blitt en bedre driver av egne sykehjem nettopp fordi de har blitt målt mot kommersielle og ideelle driftede sykehjem. Vi vet fra pårørendeundersøkelsene at tilfredsheten med de sykehjemmene som ble konkurranseutsatt økte i årene etter at de kommersielle overtok. Vi vet at noen av de mest populære og veldrevne sykehjemmene er drevet av disse selskapene. Vi vet at sykefravær er lavere og at medarbeiderundersøkelser gir gode resultater.

Enkelte er spesielt opphengt i at private ikke skal drive barnevern, men da er det greit å minne om at i 2018 var det tre store skandaler i barnevernet, alle i offentlig drevne institusjoner. Det er altså ikke slik at det offentlige alltid vet best. Vi er enig i at offentlige penger skal brukes til velferd, mest mulig velferd for pengene. Da kan gode private gi oss mer velferd per krone enn mindre effektive offentlige foretak.

• Meld deg på vårt nyhetsbrev