Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

For fire år siden var det kampen om ledervervet i forbundet som skapte størst engasjement. Roger Hansen vant med kun tre stemmers overvekt over Lars M. Johnsen. Sistnevnte måtte ta til takke med vervet som første nestleder. To dager før de 169 delegatene samles i Kristiansand, er det ingen som helt tør utelukke at det blir en ny kamp om ledervervet mellom de to, men mye tyder på at Johnsen neppe stiller som lederkandidat med mindre han er hundre prosent sikker på å bli valgt.

Like usikkert er kampen om makta i representantskapet. Da forbundet skulle stemme for å gå over til representantskapsmodell i 2005, var det med forslag om at antall representanter til representantskapet skulle speile hvor mange medlemmer hver forening i forbundet hadde. Altså et slags representativt demokrati basert på medlemstall. De små foreningene fryktet imidlertid at det ville gi for stor makt til de store foreningene på bekostning av de små, noe de fikk landsmøtet med på. Resultatet ble at hver forening har en representant i representantskapet.

Nå blir det omkamp. Fire av foreningene har levert inn et forslag som minner om forslaget som ble nedstemt i 2005. De fire mener det er et demokratisk problem at vanlige medlemmer i de store foreningene har langt mindre representasjon i forbundets øverste organ mellom landsmøtene enn vanlige medlemmer i de mindre foreningene. Det er et argument det er lett å forstå. I den største foreningen er det mer enn 3000 medlemmer. I den minste (Sarpsborg Transportarbeiderforening) bare 22 yrkesaktive. Likevel stiller de likt i representantskapet.

Da forbundsstyret behandlet saken stemte fire imot å endre dagens modell, mens flertallet gikk inn for å øke antall representanter fra foreningene fra 20 til 27 i representantskapet.

En ny modell vil uansett gi de fem store mer makt i representantskapet enn de har i dag, og det geografiske tyngdepunktet vil i enda større grad bli sentralt på Østlandet. Faktum er at de tre foreningene med base i hovedstaden vil få like mange stemmer i representantskapet som samtlige foreninger har fra og med Trondheim og nordover.

Mange vil nok hevde at det er et paradoks at flere foreninger nå søker seg vekk fra en representantskapsmodell som man brukte som et stort argument for å si nei til å slå seg sammen med Industri Energi, Arbeidsmandsforbundet og Postkom i Forbundsalliansen.

Spørsmålet landsmøtet må stille seg er om forbundet skal ta utgangspunkt i antall medlemmer i hver forening, og dermed gjøre representasjonen mer i samsvar med hvor medlemsmassen er størst, eller om man fortsatt vil stå på at det er en styrke at de små har like mye å si som de store.

Det siste er unikt, men det er opptil landsmøtet å avgjøre om det er riktig å fortsette å ha et unikt representantskap.

Debatt blir det garantert.