Atri Holm og Berit Rusten

Pamflettenes spesielle karakter

Med pamfletten ønsker vi å reise en debatt med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelser fra folk som har jobba lenge i offentlig sektor. Vi tar utgangspunkt i folk fra trondheimsområdet, og spesielt i omorganiseringene som har skjedd i Trondheim kommune. Mange opplever frustrasjon rundt effekter av New Public Management (NPM), men greier ikke å plassere disse erfaringene inn i systemet som NPM representerer. Kanskje fordi ideologien bakes inn i en ugjenkjennelige emballasje? I en innpakning som skjuler strategiene? I «Røyk ut New Public Management» får intervjuobjekter fra ulike sektorer et rom til å formilde sine erfaringer, med sine stemmer. Vi har også intervjuet folk på gata. Pamfletten presenterer ikke nye forskningsresultater eller ekspertuttalelser, men representerer mange hundre års arbeidserfaring.

Nye og nye Trondheim

«Nye Trondheim» ble kalt et fornyelsesprogram, men var i all hovedsak et program for å spare penger i offentlig sektor. Det kom på ei tid da det både nasjonalt og internasjonalt fra høyresida spesielt ble krevd at offentlig virksomhet skulle privatiseres. I Trondheim satt Høyre og Frp ved roret da «Nye Trondheim» ble innført.

Lisen Lie, en av intervjuobjektene som jobba på Flyktningtjenesten, sier om «Nye Trondheim»:

— Ved innføringa av «Nye Trondheim» ble de som satt med fagkunnskapen på området jeg jobba med, splitta opp. Mottak- og integreringskontoret ble oppretta. Her fortsatte bare en sosionom som hadde jobba ved Flyktningetjenesten tidligere. Men den nye lederen hadde ingen erfaring fra flyktningarbeid. Det nye kontoret ble noe helt annet enn det vi hadde drevet med. Det faglige flyktningarbeidet forsvant i omorganiseringsprosessen, kan vi vel si.

«Nye Trondheim» ble evaluert i 1997. Flere tiltak trengtes. Det var nødvendig for å få fart på utskillings- og privatiseringsprosessen. «Nye Nye Trondheim» ble innført. I bystyresak 173/1998 argumenteres det med innføringen av bestiller-utfører-modell (BUM) blant annet ut fra at man ikke, som tidligere, skulle blande sammen bestiller og utførerfunksjonene. Nå skulle det ryddes opp, noen fikk bestiller- og noen fikk utførerfunksjon. Man innførte en tonivå-modell og brukermedvirkning.

Dette er begrep som ikke nevner ordet New Public Managament, men som baseres på denne styringsmodellen. Et av intervjuobjektene, Hrønn Thorisdottir, som sammen med Kari Laupstad gjorde en master på «Bestiller-Utførermodellen i 2005, sa:

— Uklare begrep ble brukt, noe som gjorde at det var vanskelig å se at det var elementer fra NPM-modellen som ble innført. Vårt utgangspunkt var at man ikke uten videre kunne ta en modell som kom fra et teknisk område og overføre dette til et felt som er mye mer komplisert og sammensatt».

Utdrag fra noen intervjuer:

Omorganiseringer

— For oss i politiet betyr omorganisering på arbeidsplassen fire steg tilbake.Vi har ikke sett noe til effektiviteten. Fra 2001 til 2003 ble det satset mye på omorganisering. Det har bare ført til mer byråkrati. Det nye systemet låser fast ressursene. Det var store vyer. Det hørtes fint ut. Men ingen vil gjøre noe, for det er ikke deres oppgave. Alle tenker ut fra sin tue. Man bindes opp til et karrierebehov og er snille piker og gutter. De som sier ifra, kommer ikke oppover på rangstigen.

(To kvinner fra politiet i 40 årene)

IKT styrer utviklinga

Kåre Lines, som har skrevet doktoravhandling om utvikling og bruk av databasert informasjonssystem i helse- og omsorgssektoren i Trondheim kommune, skriver i avhandlingen:

«Forskningens viktigste funn kan oppsummeres slik: For det første har det databaserte styringssystemet bidratt til den økende økonomiske dominansen i helse-omsorgssektoren. Dette impliserer at omsorgsverdiene defineres i større grad innenfor den økonomiske logikken. Vårt bidrag er å vise at dette skjer i allianse mellom innføringen av New Public Management-inspirerte organisasjonsoppskrifter og informasjonsteknologi».

Pulverisering av faglighet

Mange rettigheter man har hatt til å være kritisk, har blitt pulverisert. Dette gjør at fagforeningene til dels blir spilt utover sidelinjen. Lovverk og stillingsbeskrivelser har gitt arbeidsgiver all makt. Arbeidsgiver har rett til å disponere arbeidsstokken. Arbeidstakerne må regne med endringer i stillingsinstrukser. Og personlig egnethet, som selvsagt vurderes av arbeidsgiver, er absolutt viktigste kriterium for ansettelse eller forfremmelse. Følgelig kan enhver leder omgi seg med dem som til enhver tid er positiv til vedkommende og det vedkommende står for som leder. Og ettersom lederne ofte ikke er de med den tyngste faglige kompetansen, blir faglig omsorg og ivaretagelse av personalet eller målgruppen helt ut med badevannet.

(Åsan Kihl)

Konsulentenes rolle

— En viktig premissleverandør for salget av Trondheim elektrisitetsverk i 2002,var First Securities. Deres råd ble lagt til grunn for saksbehandlinga i bystyret. Det som imidlertid var oppsiktsvekkende, var at First Securities hadde inngått en avtale med kommunen på forhånd om at de skulle få ti millioner hvis E-verket ble solgt, og ingenting hvis det ikke ble solgt.

(Fra artikkelen «Tusenårstabben»
av Steinar Nygaard og Astri Holm).

Diskusjonen må fortsette

Vi trodde at NPM kom til å bli et viktig tema i valgkampen. Når det ikke ble det, så har det sammenheng med at både Ap og H støtter at markedet skal være en viktig del av offentlig sektor gjennom stykkprisfinansiering og anbudsordninger. Tilliten til arbeidstakere er heller ikke utbredt.

Med ei ny regjering er det viktig at alle gode krefter fortsetter diskusjonen for et verdig arbeidsliv.