Seier for arbeidsfolk

Vi har merket det alle sammen: Når vi skal leie inn hjelp til oppussingen. Når vi trenger hjelp til å flytte. Eller når vi skal felle noen trær. Vi har merket det i svarene vi har fått på anbud vi har lagt ut. Svarene har ikke kommet fra brødrene Hansen og etterfølgere – fra snekkere, malere eller rørleggere slik vi husker dem fra bare noen år tilbake. De kommer fra firmaer vi aldri har hørt om, som vi ikke finner når vi googler dem. Og fra enkeltpersoner som insisterer på å gjøre opp kontant.

Dette er alvorlig nok, men hva skjer når useriøse aktører ikke bare gjør småjobbene, men også de virkelig store jobbene? Som å bygge boliger, renholde arbeidsplasser eller hente søppelet vårt.

Sakte, men sikkert har stadig flere store jobber i Norge blitt gjort av firmaer nærmest uten egne ansatte, som i stedet baserer seg på innleie av arbeidskraft. Det er ofte innleie som utnytter alle muligheter til å presse lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, i håp om tjene mest mulig penger selv. Jobbene har blitt gjort dag og natt, av arbeidere på korte kontrakter. Og som mister oppdrag med en gang de organiserer seg.

Stolte norske håndverkstradisjoner er i ferd med å bli bygget ned. Et marked for billige, useriøse aktører bygges opp, spesielt innen bygg og anlegg i Oslofjordregionen. Vi ser samtidig tendenser innen andre sektorer i flere deler av landet, og hører om ansatte som leies inn til jobber som før ble besatt av faste ansatte.

Vi kan ikke la dette få fortsette. Vi kan ikke la det få utvikle seg til nye bransjer og til flere deler av landet vårt. Vi kan ikke se på at regjeringen ikke tar rettighetene til norske arbeidstakere på alvor. Vi må vinne tilbake kontrollen. Standardene for norske arbeidstakere skal ikke senkes.

For vi trenger det alle sammen: En fast jobb, heller enn en midlertidig. En stabil inntekt, som vi vet når vi får utbetalt. En avtalt arbeidstid, med klarhet for når vi har ferie og at vi opptjener pensjon. Vi trenger å vite at vi får lønn om vi blir syk, at det er lov å være syk. Men alt det som er kjempet frem gjennom flere tiår er under kraftig press. Med en regjering som gjør seg selv til tilskuer hver gang en ny del av arbeidsmarkedet vårt blir påført grå- eller svartmaling.

Derfor har Arbeiderpartiet invitert partiene på Stortinget til en opprydningsaksjon i norsk arbeidsliv. Den har vi nå fått flertall for. Viktigst er flertallet vi har fått sammen med SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti for en kraftig innstramming av muligheten til å leie inn arbeidskraft. Innleie er selve motoren for sosial dumping. Nå må virksomhetene være bundet av landsomfattende tariffavtaler med fagforening med innstillingsrett for å kunne avtale innleie med de tillitsvalgte. Det sikrer at innleie bare foregår på de betingelsene som arbeidslivets parter har forhandlet frem. Ikke på betingelser definert av mektige pengeinteresser eller kriminelle aktører.

Det er selvsagt viktig at bedrifter har mulighet til å sette inn vikarer og leie inn ekstra bemanning for å ta toppene. Det er også viktig at bedrifter kan hente inn spesialisert kompetanse om de skulle ha behov for det. Det får de fortsette med. Men det kan ikke fortsette som nå – der innleie er et smutthull for å ta inn medarbeidere på nær sagt hva slags vilkår som helst. Det er heller ikke riktig at innleie skal fortrenge faste ansettelser. Det vil endre spillereglene i norsk arbeidsliv.

Fremtidens arbeidsliv i Norge skal være trygt, skapende og fullt av muligheter. Men da må vi komme dumping av lønns- og arbeidsvilkår til livs. Vi må stoppe en trend der innleie erstatter faste ansatte. Og vi må bygge opp igjen våre egne håndverkstradisjoner. Når Stortingets flertall i dag overprøver regjeringen, er det et kraftig varsel om at Norge nå trenger en ny arbeidslivspolitikk for vanlige arbeidsfolk.