Stig H. Christensen

stig@lomedia.no

Ansvarlige samfunnsaktører har i lengre tid ropt et unison ja til at folk skal jobbe lenger. Levealderen øker og folk er friskere. Antall personer som lever på utbetaling fra det offentlige øker relativt sett i forhold til folk i arbeid. Det snakkes høyt om seniorpolitikk og om å sette inn tiltak for at folk skal stå lenger i arbeidslivet. Ikke få bedrifter har formuleringer om at de ønsker seniorene et langt liv i sin virksomhet. Spørsmålet er om alle virkelig mener det.

For baksiden av medaljen er at mange eldre arbeidstakere opplever et mildt press for å slutte. Det kan være mange måter å gjøre dette på, og flere små drypp kan til slutt ende med at arbeidstakeren føler at hun ikke lengre er velkommen. Framfor at bedriften legger til rette, blir dører stengt. Som en sier det på seniorpolitikk.no: «De snakker hele tiden om å se på seniorer som en ressurs. Det er bare en floskel. Slik jeg opplever det, via media og folk jeg prater med, gjør næringslivet stikk motsatt». Mange sjefer vil at seniorer skal stå lenge i arbeidslivet, men ikke akkurat på deres bedrift.

Men det fins gode eksempler. På et møte i regi av Senter for seniorpolitikk nylig, fikk en representant for Avinor legge fram sin seniorpolitikk. De hadde ansatt folk på både 57 og 59 år, og mangfold i alderssammensetning var et gode. Virkemidler var obligatorisk trening i arbeidstiden, bevissthet rundt kosthold, energipauser, det vil si korte pauser med innlagte øvelser, seniorkurs med det formål at den enkelte skal stå lenger i arbeid, samt økonomisk rådgivning. Det var også spesielle medarbeidersamtaler for de som har fylt 58 år, med tanke på et langt liv i bedriften. Og det var ekstra friuker, jo eldre man blir.

Mange bedrifter har etablert tilsvarende tiltak for å holde på kunnskapsrike og erfarne medarbeidere. Noen har en time kortere arbeidsdag med full lønnskompensasjon etter fylte 60 år. Andre innfører 80 prosent arbeid på 90 eller 100 prosent lønn. Mange praktiserer muligheter for redusert arbeidstid med stor romslighet til glede både for bedriften og den enkelte arbeidstaker. Jo flere gode eksempler som kommer fram, jo bedre blir klimaet i arbeidslivet for virkelig å gjennomføre alle de fine ordene om at folk må stå lenger.

En 58-åring fortalte på nevnte møte om seniorer i arbeidslivet, at han var blitt aldersdiskriminert ved søknad om ny jobb. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) slo fast at så var tilfelle og han fikk erstatning fra den kommunen som hadde avvist han. Svært få mennesker i hans situasjon kjører saken videre. Men faktum er at aldersdiskriminering er forbudt i henhold til paragraf 13 i Arbeidsmiljøloven. Det er ingen tvil om at en rekke arbeidssøkere over 50 år har opplevd tilsvarende. Men de synes det er vanskelig å bevise at det dreier seg om diskriminering, og opplever det kanskje som litt flaut å gå videre med saken. Da er det grunn til å minne om at LDO ønsker at flere av disse saken kjøres fram, nettopp for å få satt søkelys på problemet. Bare gjennom aktive seniorer som er bevisst på sine rettigheter vil aldersdiskrimineringen kunne slås tilbake.