Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Han stod i kassa på Rema 1000 og elsket å regne ut i hodet hvor mye penger jeg skulle ha tilbake. Tre av fire ganger hadde han beløpet i handa når jeg leverte fra meg sedlene for å betale. I dag bruker jeg som alle andre nesten bare kort; og det er lenge siden han sluttet. Om han nå får brukt regneferdighetene sine, vet jeg ikke. I dag behøver du ikke å beherske matte for å stå i kassa.

OECD sin test av 15-åringers kompetanse i lesing, naturfag og regning har skapt debatt i alle land som er berørt. Land over gjennomsnittet gleder seg, mens tungsinnet har rammet alle andre. Spesielt ille må det være i Finland som har hatt det mest dramatiske fallet av alle i matematikk. Like fullt er de Nordens beste. De norske prestasjonene er stabile, selv om flere scorer dårligere i matte enn siste måling i 2009.

I den italienske regionen Trento er elevene blant de beste i verden i matte. Lengre sør i Italia viser Pisa-tallene at elevene ligger to år bak Trento-elevene i mattekunnskap. I Norge er det små forskjeller mellom skoler og distrikter. Din sosiale bakgrunn betyr heller ikke så mye. Og den norske skolen klarer også bedre enn sine nordiske kolleger, å få minoritetselevene opp på nivået til flertallet. Om du kommer fra Tyrkia eller Tønsberg betyr ikke all verden. I andre land kan forskjellene her være dramatiske.

I en annen kunnskapsundersøkelse, Piaac-målingen, ligger Norge derimot helt i toppen. Her er rundt 5000 nordmenn i alderen 16 til 65 år målt i sine evner til å lese, forstå tall og håndtere IKT. NHOs direktør Kristin Skogen Lund, mener at dette handler om et inkluderende norsk arbeidsliv. – Vi har få nivåer, og alle i norsk arbeidsliv er ganske bemyndiggjort, og ergo lærer de mye også, sier hun til NRK.

De norske arbeidstakerne NHO-sjefen snakker om har vært elever i den norske skolen. En skole som legger vekt på samarbeid, inkludering og sosial likhet. Slik bidrar skolen til at vi får arbeidstakere som engasjerer seg og tar ansvar. Og som også vet hvor viktig kompetanse er. Både arbeidsgivere og fagbevegelsen har brukt mye ressurser på å skape lærende arbeidsmiljø. LO har kjempet fram en viktig etter- og videreutdanningsreform. Og det gir resultater.

Noe av bakgrunnen for Pisa-undersøkelsen er at land skal kunne finne ut hvor konkurransedyktig de er i et globalt marked. Tidligere har man vurdert ut fra kroner brukt på skole og høyere utdanning. Nå er teorien at man skal kunne måle resultatene av de brukte skolemilliardene. Matte har blitt selve symbolet. Og Finland har vist at det er mulig for også nordiske land å konkurrere med asiatisk disiplin og dyrking av realfag. Men det som gir Norge og de andre nordiske landene et unikt konkurransefortrinn er samfunnsmodellen vår.

Derfor er det så viktig at vi ikke ødelegger fellesskolen, slik den borgerlige regjeringen i Sverige har gjort. For de nye Pisa-tallene er nådeløse mot den svenske skolen. De faller på alle målingene. Og den svenske skolen fører til økte klasseforskjeller. Den virker ikke lenger sosialt utjevnende, slik den norske fellesskolen gjør. Den borgerlige politikken får konsekvenser i Sverige.

Men det er også et annet perspektiv som er verdt å ta med seg. – Hva er poenget med gode Pisa-resultater når det ikke finnes jobber hvor vi kan bruke denne kunnskapen, skrev en amerikansk kommentator etter at de siste resultatene var offentliggjort. En god skole er kjempeviktig. Men uten en jobb som venter, er det en dårlig trøst at du er best i matte.