Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Dagens Næringsliv er varm tilhenger av å endre sykelønna. De vil at du må bære en del av kostnadene når du ikke er frisk nok til å gå på jobb. IA-avtalen som partene i arbeidslivet og regjeringen nå har forlenget i fire nye år, bevarer sykelønna. Det liker DN dårlig. For det «betyr at folk som fester for hardt, kan være fyllesyke med 100 prosent lønn dagen derpå. Forskning tyder på at så mye som halvparten av endags sykefravær skyldes alkohol. Fylla har skylden, men jobben betaler. Slik skal det fortsatt være», skriver avisa ironisk på lederplass.

På enkelte arbeidsplasser er det kanskje like greit at man holder seg borte når man er fyllesjuk. Det kan påvirke både hvordan man skriver kommentarer, kjører bussen eller håndterer skalpellen. Og det kan svekke evnen til å håndtere fakta. For er det virkelig riktig at halvparten av endagsfraværet skyldes fylla? Forskningen kan fortelle så mangt, ifølge IOGTs faktabank om alkohol:

• 3,8 prosent av ansatte har vært borte fra jobben på grunn av rus.

• De som drikker mye har høyere sykefravær enn de som drikker lite.

• En av ti svarer at de har vært borte fra jobben på grunn av alkohol.

• Og 30 prosent av korttidsfraværet kan tilskrives alkoholbruk.

Og forskning viser at sannsynligheten for å bli borte fra jobben den neste dagen fordobles ved bruk av alkohol.

Det er med andre ord gode begrunnelser for å hevde at alkohol er en utfordring for norsk arbeidsliv, uten at man må hevde at halvparten av endagsfraværet skyldes fylla. Og det er fullt mulig å bruke forskningen til å argumentere for at folk som har drukket mye bør holde seg hjemme dagen derpå slik at de ikke utsetter seg selv og arbeidskamerater for alvorlige ulykker. Det er klare sammenhenger mellom alkohol og ulykker. Og kriminalitet for den saks skyld.

Men det provoserende ved DNs holdning er at dersom noen få misbruker en god ordning, så bør den reduseres eller avskaffes. Vi vet at det foregår trygdemisbruk. Det finnes mennesker som mottar offentlig hjelp de ikke er kvalifisert til. Kanskje er det til og med ledere i næringslivet som sniker seg til økonomiske bidrag de strengt tatt ikke skulle hatt eller betaler mindre i skatt og avgifter takket være kreative tiltak. Den norske samfunnsmodellen kan bare eksistere så lenge den har solid oppslutning i befolkningen. Det innebærer at vi må akseptere at noen tøyer grensene, men misbruk må begrenses så det ikke undergraver tilliten til systemet.

IA-avtalen er et godt eksempel på de sterke sidene ved modellen. Partene går sammen og tror på samarbeid og konstruktive løsninger for å oppnå resultater vi ikke klarer hver for oss. Korttidsfraværet er lavt i Norge. Problemet er ikke at folk er borte en mandag etter en fuktig helg. Problemet er alkoholen.

Og en karensdag eller to vil neppe hjelpe mennesker som har store alkoholproblemer. Tvert imot vil det gjøre hverdagen enda litt vanskeligere. Og de syke som vil tvinge seg på jobb er dem som ikke har råd til å være borte. Du rammer de svakeste. Ikke DNs lesere.

Men karensdager kan også utløse økt fravær. – Hvis jeg blir trukket i lønn den første sykedagen skal jeg i hvert fall ta med meg hele egenmeldingstida, var den spontane reaksjonen fra en provosert kvinne som krabber på jobb når hun er syk.