JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Ole Nicolai Kvisler har sonet 12 år for drapet på Benjamin Hermansen i 2001. I fjor slapp han ut av fengslet. Forrige uke avslørte så vel Klassekampen, som Dagsavisen og NRK at han ser ut til å være tilbake i sitt gamle miljø – blant nynazister.

Dette er sjølsagt på alle måter trist, men ikke uvanlig. Svært mange som løslates søker tilbake til sitt gamle miljø fordi de ikke har noe annet å vende tilbake til. Under soning, og særlig om den straffedømte er delaktig i programmer som har til hensikt å endre den straffedømtes atferd, forsøker ansatte i kriminalomsorgen ofte å bidra til at de søker et annet miljø når de løslates. Dette lykkes som nevnt ikke så veldig ofte.

Nå ropes det ut at i tilfellet Kvisler har kriminalomsorgen sviktet og ikke gjort jobben sin. Det er en altfor forhastet konklusjon. Kvisler har meg bekjent ikke gjort noe kriminelt etter at han slapp ut av fengslet. Skal jeg tro de tre ovennevnte medier, og det er det all grunn til å gjøre, bekjenner Kvisler seg til en ideologi full av hat og rasisme, en ideologi som både for hans egen del og mange andre har ført til kriminelle handlinger – ja, sågar mord.

Likevel: Det er verken ulovlig eller straffbart å ha de holdningene Kvisler har. Og det er ikke de ansatte i kriminalomsorgen, enten de er fengselsbetjenter eller sosionomer, sin oppgave å overbevise Kvisler om at holdningene hans er feil. Å bidra til atferdsendring er deres profesjonelle jobb. Så får det bli opp til alle oss andre, også ansatte i kriminalomsorgen når de ikke er på jobb, å jobbe politisk sånn at Kvislers tankegods ikke får spre seg – og aller helst forsvinne for godt. Som kjent er dette en formidabel kamp, men vel verdt å kjempe.

For kort tid siden ble en sosionom i Asker drept, og en 15 år gammel jente er siktet for mordet. Hun sitter fortsatt i varetekt på Bredtveit, det strengeste rene kvinnefengslet vi har i Norge. Her vil hun antagelig bli sittende i tre-fire uker til. Advokaten hennes uttaler til Aftenposten at hun «er redd for at dette kan påføre et allerede traumatisert barn ytterligere traumer. Det er vanskelig å finne andre tilbud til henne, selv om ledelsen i fengselet sier de følger med på helsetilstanden.»

Nei, en 15 år gammel jente bør ikke sitte i fengsel. Vi er mange som mener at barn ikke skal fengsles – også Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF). Og særlig bør de ikke sone sammen med andre mer «hardbarkede» og voksne kriminelle.

At en håndfull barn (mellom 15-18 år) til en hver tid sitter fengslet i Norge, er myndighetenes ansvar – det er politikerne som vil ha det sånn. Ikke bare den sittende regjering med sin fremskrittspartistatsråd, men også den rødgrønne regjeringen ville det ha det sånn.

Riktig nok fins det noen mikroskopiske nyanser de politiske partiene imellom i dette spørsmålet, men etableringen av egne fengsler for straffedømte mellom 15-18 år sitter langt inne. Det koster jo skattepenger! Kriminalomsorgen står ikke på den lista.

Så istedenfor å rope om en kriminalomsorg som svikter, ville det vært klokere om vi lyttet til nylige avgåtte forbundsleder i NFF Geir Bjørkli. Han har sagt at vi får den kriminalomsorgen politikerne er villige til å betale for.