Nina Sandås

nina.sandaas@lomedia.no

Statsministerens eget parti, Moderaterna, vedtok på sitt landsmøte i fjor høst at skattene skal ned med ytterligere 35-40 svenske milliarder. Rett før jul kjempet den borgerlige regjeringen en langdryg kamp i riksdagen for lavere skatt til høyinntektsgruppene. Regjeringen tapte, fordi venstrepartiene fikk følge av Sverigedemokratene i avstemningen.

To måneder senere har regjeringen snudd på flekken, i hvert fall forsøker den få velgerne å tro det. Statsminister Fredrik Reinfeldt forklarte i TV-programmet Agenda sist søndag at økonomien nå skyter fart av seg selv, at det har skjedd et «omslag». Flere skattelettelser nå kan skape uorden i økonomien, forverre konkurranseevnen og forårsake inflasjon, uttalte han med alvorlig mine.

Reinfeldt talte med to tunger, eller rettere sagt; han bløffet om egen politikk.Da han overtok regjeringsskuta for snart åtte år siden var den økonomiske veksten godt over 3 prosent, og arbeidsledigheten lå på 6 prosent. Likvel har «jobbskatteavdrag» i hvert statsbudsjett vært vidunderkuren som er brukt mot alt.

I mellomtiden har arbeidsledigheten økt til 8,6 prosent. Av de arbeidsledige er 30 prosent langtidsledige, det vil si at de har vært uten arbeid i seks måneder eller mer. Mange av disse risikerer å falle helt ut av statistikken og inn i kommunenes sosialhjelpskøer. Hadde ikke titusener av unge svensker vært i jobb her i landet, ville ledighetstallene vært enda styggere. Bruttonasjonalproduktet, BNP, økte med 0,9 prosent i 2012, sammenlignet med 2011. I tredje kvartal 2013 var veksten bare 0,3 procent.

Jobbskatteavdragene har i hvert fall ikke gitt ønsket effekt på økonomisk aktivitet eller arbeidsledighet. Alle parametere er dårligere nå enn i 2007. Fredrik Reinfeldts regering har rasert arbeidsledighetsforsikringen og sykepengeordningen for å finansiere de store skattelettelsene. Sverige er nå det land der forskjellene øker aller mest i OECD-sammenheng.

I vinter fikk ikke bare den svenske skoleministeren sjokk av den siste PISA-målingen. Den viste at svenske skoleelevers resultat har falt katastrofalt. Kanskje ikke så rart. Enkelte av de private skolene blåser opp karakterene til elevene sine. Idag går hver åttende elev i grunnskolen i en såkalt friskole og hver fjerde elev på videregående. Nå vil skoleministeren satse på bedre lærerutdanning og flere lærere, noe som koster penger. Selv blant egne velgere er det et flertall som sier at konkurranseutsettingen og privatiseringen av offentlig finansierte velferdstjenester har gått for langt.

For ansvarlige velgere høres det tilforlatelig ut at regjeringen bremser skattelettefesten og vil øke avgiftene på alkohol og tobakk. I valgkampen vil Reinfeldt og regjeringspartiene nærme seg sosialdemokratene som vil ha økte skatter, så langt de bare makter.

Da Reinfeldt og makkeren hans, finansminister Anders Borg, ble valgt i 2007 nevnte ikke Moderaterna at skattelettelsene totalt ville komme opp i 140 milliarder svenske kroner. Derfor skal man heller ikke ta Moderaternas ord for gitt i dette valget. For Moderaternas ideologi og politikk er å satse på skattelette, uansett om det rår høy- eller lavkonjunktur.