22. mai kom meldingen fra Nord-Troms Tingrett om at Nor-Lines har fått gjennomslag for sin begjæring om en rettslig forføyning mot Norsk Transportarbeiderforbund og flere andre navngitte personer. Forføyningen går i korthet ut på at det legges ned et rettslig forbund mot å drive blokkering av laste og losse arbeidet på Tromsø Havn.

Det som imidlertid er noe merkelig med denne forføyningen, er at den kommer utelukkende basert på Nor – Lines sin argumentasjon, og motparten er ikke hørt i denne saken. I rettsstaten Norge, der vi liker å tro at vi er best i klassen, minner dette mistenkelig om et rettslig overgrep. Der en av partene er idømt saksomkostninger, og det uten å ha vært innkalt, eller underrettet om stevning, slik at de har fått sjansen til å føre sin sak og argumentasjon.

Vi i LO i Tromsø mener hele dommen fra Tingretten, er fattet på feile premisser. Dommen bærer tydelig preg av misvisende informasjon fra Nor-Lines, der de blant annet hevder at laste og lossearbeidet foregår med deres egne ansatte, når det er en kjensgjerning at flesteparten av disse er hentet inn for å utføre arbeidet til de streikeuttatte Havnearbeiderne. Det er dette vi kaller streikebryteri.

Slik vi oppfatter det, bidrar, og tillater, Nord-Troms Tingrett med sin forføyning til at dette er akseptabelt. I denne dommen går de langt ut over det som er å oppfatte som alminnelig rettspraksis, samt hva som er vanlig praksis og anerkjennelse av arbeidslivets uskrevne regler.

En annen side av denne saken, er at konflikten i sitt utgangspunkt er kjent lovlig i flere andre rettsinstanser, samt i tvisteutvalget, som består av partene i arbeidslivet. Også Tromsø Kommune har hatt saken oppe to ganger i kommunestyret, og anerkjenner at denne konflikten er lovlig.

Om vi videre ser litt på hva Nor-Lines har anført i saken, samt hvilken argumentasjon de har brukt, ser i av rettsboken, at de mener det er igangsatt en boikott av selskapet. Så vidt vi kan se, er det vel ingen som har oppfordret til boikott av Nor-Lines som speditør. Det har aldri vært tale om annet enn å hindre Nor-Lines sine ansatte å begå streikebryteri. Om vi hadde oppfordret til, og gått inn for en boikott, ville vi vel da ha sørget for at færrest mulig brukte Nor-Lines sine tjenester? Å boikotte noe, er vel i minnelig oppfatning å ikke benytte seg av deres tjenester, unnlate å delta på noe, herunder også å oppfordre andre til å gjøre det samme?

Nor-Lines har argumentert med at blokade må kjennes ulovlig, fordi vi ifølge definisjonen til Boikottloven har oppfordret, avtalt, eller på annen måte skal tvinge, skade eller straffe Nor-Lines i å utøve sitt økonomiske samkvem med andre. Om ikke Nor-Lines har hatt alle muligheter til å befordre godset, som skulle gått via Tromsø Havn, på annen måte enn med Hurtigruta, lurer jeg på om alle veiene mellom Skjervøy – Tromsø – Finnsnes, har vært stengt siden 7. desember i fjor? Ut ifra mine undersøkelser, er ikke dette tilfelle. I tillegg har Nor-Lines bemerket at de har lidd et voldsomt økonomisk tap, på hele 300.000,- kroner som følge av dette. En forferdelig sum, som nok svir fælt i pengeboka til aksjonærene, spesielt siden de «bare» hadde overskudd på ca. 17,5 millioner så sent som i 2012.

Et annet moment i denne saken, er at Nord Troms Tingrett glemmer, at alt Havnearbeiderne faktisk gjør, er å kjempe for lønns og arbeidsvilkår. Noe som fagbevegelsen faktisk har gjort i de siste 150 årene.

Det er på bakgrunn av disse kampene vi har bestemmelser om ferie, feriepenger, sykelønn, permisjoner osv. I tillegg har kampen i Tromsø faktisk gått så langt, at det står om retten til fremtidig arbeid. Det verste med denne forføyningen, er at den tilsidesetter Internasjonal rett. Dette i henhold til ILOs (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) bestemmelser angående fortrinnsretten til organiserte Havnearbeidere å utføre alt losse og laste arbeid i havnene. Dette aldeles uavhengig av om havnene er offentlige eller private.

I tillegg kan det nevnes i forbifarten, at Tromsø Havn er en offentlig havn. Norge anerkjente, og tilsluttet seg denne bestemmelsen allerede i 1974. At vi er tilsluttet denne, betyr i praksis at den er implementert i norsk lov, og at vi anerkjenner den som en internasjonal rett som de registrerte havnearbeiderne har. I tillegg slår også den gjeldende Tariffavtalen til Havnearbeiderne dette fast.

Nor-Lines viser med sin opptreden, og tydeligvis med støtte fra Tromsø kommune som havneeier, samt med Tingrettens samtykke, at de blåser i arbeidsrettslige prinsipper og internasjonal rett, ja liketil gir de tydeligvis blaffen i avtaler de selv har signert.

Slik dommen er skrevet, finner vi likevel et punkt å glede oss over, vi får jo god «cred» for at vi har gjennomført effektive blokader, slik at streikebryterne ikke har fått gjort jobben til andre.

Vi oppfordrer alle arbeidstakere til å støtte opp om kampen til Havnearbeiderne, neste gang kan det være dine lønns og arbeidsvilkår som står på spill. Vi sender også et lite spørsmål til ettertanke:

Hvorfor tror arbeidstakerne de har de rettighetene vi har i Norge i dag? Fordi arbeidsgiverne har vært snille, eller fordi arbeidstakere har stått sammen, i fagforeninger, og kjempet de frem?

Med hilsen LO i Tromsø

Ved leder Ronny Johansen og nestleder Kristine Larsen