Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Å rangere arbeidstakere etter et karaktersystem er en trend som oppsto i USA og England på 1980-tallet. 20 år senere kom det hit, men mens de store, internasjonale selskapene i utlandet går bort fra denne måten å bedømme ansatte på, skyter systemet fart her til lands. Ifølge undersøkelsen Norsk ledelsesbarometer for 2013, blir tre av ti mellomledere vurdert etter karaktersystemer. Men også vanlige ansatte blir vurdert og får poengscore. Det er godt dokumentert i boka «Orden og oppførsel» som kom ut tidligere i år.

To av de mange bedriftene som har gitt karakterer til sine ansatte, er Coop Norge Handel og Sparebanken Hedmark. I disse to bedriftene ble karaktersystemet brukt i forbindelse med nedbemanning. I Coop opplevde flere å få karakteren null da de ble bedømt i kategoriene «kompetanse» og «personlige egenskaper». Null. Rett og slett strykkarakter. Og konsekvensen? Jo, de fikk ikke være med da kooperasjonens lager ble flyttet fra Grorud til Gardermoen. Klubblederen på lageret forteller at ingen ansatte fikk vite om sin egen karakter. Det fikk kun de tillitsvalgte, men de fikk ikke greie på grunnlaget for de ulike karakterene. Det var det bare sjefene som definerte.

Også i den andre bedriften, Sparebanken Hedmark, mistet ansatte jobben etter at lederne hadde gitt dem karakterer. En av de ansatte, som uttaler seg anonymt i boka «Orden og oppførsel», sier at de dårlige karakterene kom svært overraskende. Han hadde bare fått skryt i medarbeidersamtalene i de årene han var ansatt i banken. Men plutselig var han altså uønsket. Mannen og kollegene hadde da fått til sammen over 15 karakterer i alt fra jobbutførelse og engelskkunnskap til selvtillit og endringsvilje. Mange ble veid og funnet for lette for videre jobb.

I andre bedrifter, som Statoil og Aker Solutions, har karakterer dannet grunnlaget for individuell fastsetting av lønn. Når den lokale lønnspotten skal fordeles, gjelder det å ha scoret høyt hos sjefen. Et eksempel fra Aker: Klubben og ledelsen forhandler seg fram til tre prosent lønnsøkning lokalt. Har du en treer i karakterboka får du de tre prosentene, scorer du dårligere får du mindre, scorer du mer får du også mer i lønnstillegg. I Statoil hadde de omtrent samme system, men etter at avisene på Vestlandet skrev om Statoil-ansatte som ikke fikk lønnstillegg på grunn av for dårlige karakterer, fjernet selskapet denne delen av systemet sitt i fjor. Telenor, på sin side, har nylig kastet seg på karaktersystemet – som en av de siste store norske bedriftene.

Lederne i disse bedriftene kaller praksisen med karaktersetting for «prosesser» og «kompetansekartlegging», og de er overbevist om at ordningene er både prestasjonsfremmende og utviklende for de ansatte. Sannheten er at de, tvert om, er svært demotiverende. Det slår mange forskere fast. For hva gjør det med selvfølelsen til et voksent menneske å få karakterer i sine personlige egenskaper? Du føler deg ikke særlig ønsket når du ikke får lønnstillegg av sjefen etter at han har vurdert deg i orden og oppførsel. Og hva om du stryker i jobben du har hatt og behersket i årevis?

Det er lett å være enig med BI-professor Bård Kuvaas som mener lederne mangler kunnskap om både motivasjonspsykologi og menneskelig psykologi når de setter ansatte opp mot hverandre gjennom målinger og rangeringer. Kuvaas etterlyser en bedre analyse av hva en slik sortering gjør med folk.

Med dagens praktisering er dette rett og slett systemer som selv står til stryk.