Svein-Yngve Madssen, ansvarlig redaktør i LO-Aktuelt

Etableringen av den «progressive tankesmien Agenda» har utløst en mengde kommentarer fra dem som bedriver slikt i mediene. En fellesnevner er behovet for at tankesmien er uavhengig av LO og Arbeiderpartiet. Det må være være takhøyde for de store tankene. Og de må være frie. Men tankene skal tenkes innenfor en sentrum/venstre-ramme.

Alt som kan utløse politisk debatt applauderes. Og klarer Agenda å bidra til at meninger brytes og levedyktig politikk utformes, så er det verdt hver eneste krone. Men det holder ikke at debatten bare foregår rundt kaffekoppen i Oslo sentrum. Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen har utfordret fagbevegelsen til å gjenreise den fagligpolitiske diskusjonen ute på arbeidsplassene. Noen steder er det sikkert mulig. Men strukturen i arbeidslivet har endret seg så mye at det er langt vanskeligere enn for noen tiår siden.

Desto viktigere er det at fagbevegelsen når hjem til de fagorganiserte med sine tanker. Men det er enda mer krevende enn å treffe en håndfull ansatte i kantina. De riksbærende mediene er snart historie. Og uansett er det ingen som lenger ser, leser eller hører på det samme. Mange har trodd at sosiale medier er redningen. Men de er i ferd med å drukne i sin egen popularitet. Samtidig som folk bare åpner døra for den informasjonen de ønsker å motta. Du lever i din egen sosiale informasjonsboble hvor likesinnede utveksler tanker alle liker.

Kommunikasjon blir stadig mer krevende, selv om de teknologiske virkemidlene blir stadig mer avanserte. Næringslivet vet snart «alt» om deg, enten du handler digitalt eller i butikken. Deres reklame er målrettet. Har du lav inntekt er det bortkastete ressurser å friste deg med en dyr vaskemaskin eller Mercedes.

Fagbevegelsens utfordring er at de vet lite om medlemmene sine. Og kommunikasjonen er sjelden målrettet, i den grad man prøver å kommunisere. Kunnskap om mottakeren er helt avgjørende for å nå fram med informasjon.

Det er ikke noe nytt at markedskreftene utfordrer arbeiderbevegelsen. Gjennom massiv reklame påvirkes folk til å fokusere på seg selv, velge egne løsninger enten det gjelder sko eller skole; private forsikringer framfor skatt; forbruk framfor miljø. Du kan ikke stole på folketrygden, du må velge private ordninger. Om noen uker blir vi av finansnæringen fortalt hvordan vi kan betale mindre skatt. Høyresiden kan gratis surfe på denne bølgen.

Like fullt viser undersøkelser at folk ønsker en god velferdsstat. Og de betaler gjerne sin skatt, hvis det betyr gode offentlige tjenester. Agenda kan sikkert skape viktige bidrag for å utvikle den nordiske velferdsmodellen. Men når ikke ideene ut til folk vil det bety lite uansett hvor klokt man tenkte. Og folk må ikke bare like tankene, de må også bruke hodet når de foretar sine valg. Her ligger den virkelige utfordringen for arbeiderbevegelsen.

sym@lomedia.no