Svein-Yngve Madssen, ansvarlig redaktør, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Det vakte stor oppmerksomhet i en del europeiske land at norske velgere stemte Fremskrittspartiet inn i regjering. Mye kan sies om Frp, men i dag er det ikke et rasistisk parti slik mange internasjonalt mener og tror.

Etter noen måneder i regjeringskontorene har det også mistet mye av sin populistiske profil. Fremskrittspartiets velgere vil nok slite med å gjenkjenne partiet sitt når de neste gang skal gå til valgurnene. Det betyr ikke at den politikken de fører i regjering sammen med Høyre er ugjenkjennelig. Borgerlig politikk vil forme det norske samfunnet de neste årene. Det vakte stor oppmerksomhet i en del europeiske land at norske velgere stemte Fremskrittspartiet inn i regjering. Mye kan sies om Frp, men i dag er det ikke et rasistisk parti slik mange internasjonalt mener og tror.

Etter noen måneder i regjeringskontorene har det også mistet mye av sin populistiske profil. Fremskrittspartiets velgere vil nok slite med å gjenkjenne partiet sitt når de neste gang skal gå til valgurnene. Det betyr ikke at den politikken de fører i regjering sammen med Høyre er ugjenkjennelig. Borgerlig politikk vil forme det norske samfunnet de neste årene.

Valget her hjemme var viktig for Norge, men nesten uinteressant for andre europeiske land. EU-valget i slutten av mai har derimot stor betydning for norsk politikk. Europa-parlamentet er den lovgivende institusjonen i EU og vedtakene der vil på mange områder sette rammene norske politikere kan styre innenfor. EU-kommisjonen er det som ligger nærmest en utøvende regjering. Her er det hvert enkelt medlemsland som utpeker sin kommisær, mens parlamentet til slutt godkjenner sammensetningen av EU-kommisjonen. Datoen for en ny kommisjon er 31. oktober.

Den økonomiske krisen som har herjet Europa de siste årene har ført til at den reaksjonære høyresiden er i sterk vekst over nesten hele Europa. Disse populistiske partiene er også sterke motstandere av EU og kan høste stemmer i en europeisk befolkning hvor tilliten til EUs ledere har stupt dramatisk. En fersk meningsmåling fra Gallup viser at i de landene hvor krisen har rammet hardest er også tilliten lavest. Et interessant utviklingstrekk er det derimot at unge velgere har større tro på EUs politikere og institusjoner enn de eldre.

Deltakelsen synker valg etter valg og var i 2009 nede på 43 prosent. I Sverige har LO og de andre organisasjonene i arbeidslivet gått ut med et felles opprop hvor de blant annet advarer mot fremmedfrykt og isolasjonisme. «Ta EU-valget på alvor» er deres oppfordring. Mange vil nok mene at det største problemet er at Europa-parlamentet og EU-kommisjonen ikke tar folk på alvor.

En annen demokratisk utfordring finner vi i EU-domstolen og Efta-domstolen som med sine avgjørelser overstyrer folkevalgte regjeringer. Vedtak i EU-domstolen kan i ytterste konsekvens rasere den nordiske velferdsmodellen ved for eksempel å bestemme at nasjonale velferdsordninger skal gjelde alle EU- og EØS-borgere uten begrensning. Politikernes utfordring er å utforme en politikk som begrenser domstolenes muligheter til å tolke lover og vedtak. Desto viktigere er det at populistiske og reaksjonære politikere ikke vinner økt innflytelse i Europa.