Kristin Margrethe Johansen
Umoderne tariffavtaler?
Arbeidsgiverne advarer nok en gang mot å la tariffavtaler være styrende i arbeidslivet.
eva.ler.nilsen@lomedia.no
Denne uka arrangerte arbeidsgiverorganisasjonen Virke sin årlige konferanse der de tar pulsen på norsk arbeidsliv. I år lå tariffavtalene på huggestabben. Nok en gang.
Både i debatten om arbeidstidsordninger og om framtida til den norske modellen og trepartssamarbeid, ble tariffavtaler presentert som en bremsekloss for både fleksibilitet, utvikling og et moderne arbeidsliv.
Virke-direktør Vibeke Hammer Madssen påstår at færre og færre bedrifter ønsker tariffavtaler. Følgelig må arbeidslivets rammer og regler ikke lenger legge så stor vekt på dem. En ny, og mindre streng arbeidsmiljølov, samt lokal makt er hennes oppskrift på en framtidsrettet regulering av arbeidslivet. De sentrale tariffavtalene er gammeldagse.
Spekter-direktør Anne-Kari Bratten følger opp og kaller fagforeningene og tariffavtalenes sterke posisjon for udemokratisk. Hun sier til NRK at vi ikke lenger kan ha det slik at fagforeningene stiller seg til doms over politiske beslutninger og motsetter seg å gjøre endringer i tariffavtalene. Bratten viser blant annet til at fagforeningene i helseforetakene ikke bare godtar en utvidet åpningstid og dermed arbeidstid, men forhandler om dette. Hun synes også det er utidig at Handel og Kontor motsetter seg regjeringens forslag om å åpne Vinmonopolet på påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften – men at de skal ha et ord med i laget dersom avtalene skal endres.
Det er hensynet til forbrukeren og den moderne arbeidstakeren som er utgangspunktet for arbeidsgivernes hang til å devaluere tariffavtalene. De synes ikke avtalene er laget for et samfunn i endring og et arbeidsliv anno 2014. Det er for mye som reguleres etter deres smak. Arbeidsgiverrepresentantene synes det er utrolig at begrepet normalarbeidsdag fortsatt eksisterer, og de kan heller ikke forstå at netter og søndager har egne bestemmelser. I deres hoder går jobb og fritid nærmest litt om hverandre, og er ikke lenger strengt adskilt. Det påstås videre at de sentrale avtalene legger bånd på lokale bedriftsledere og at det forhindrer innovasjon. Arbeidsgiverne mener frykten for å inngå tariffavtale er stor mange steder.
Arbeidsgiverne legger ikke bare et historieløst og lite analytisk utgangspunkt for dagen. Det er i tillegg noe motstridene over denne argumentasjonen. Samtidig som arbeidsgiverne snakker ned avtalene som organiserte ansatte forhandler fram, skryter de av egne medlemstall, som stadig vokser. På den ene siden argumenteres det altså for et velorganisert arbeidsliv, men på den andre siden advares det mot at det materialiserer seg i tariffavtaler. Det henger ikke helt på greip. Dessuten er beskrivelsene av det moderne arbeidslivet svært snever. Den rommer ikke alle de arbeidsplassene hvor de ansatte ikke kan «ta med seg jobben hjem» og «jobbe når det passer best for dem selv og familien». Det er forbeholdt en del, men langt fra alle. Og aller minst dem som jobber i helsesektoren og servicebransjen.
Arbeidsgivernes angrep på avtalene er bekymringsfullt. Ikke bare utfordrer de forholdet mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, de utfordrer hele den norske modellen med et velfungerende trepartssamarbeid hvor også myndighetene er part. Får de gjennomslag for sine holdninger, kan vi vinke farvel til et arbeidsliv basert på trygghet, samarbeid, tillit og et anstendig lønnsnivå.
Når vi samtidig vet at arbeidsminister Robert Eriksson jobber iherdig for å »myke opp» arbeidsmiljøloven, er vi riktig ille ute dersom det fires på tariffavtalenes innhold og status. Mange av Erikssons lovendringsforslag er en direkte trussel mot både vern og medbestemmelse for de ansatte. Nettopp her kommer de sentrale tariffavtalenes funksjon inn i bildet. De skal tette hull i loven og gi både ansatte og ledere verktøy i det lokale bedriftsdemokratiet. Det er i dette skjæringspunktet, mellom lover og avtaler, lokale tilpasninger og medbestemmelse, hvor vi antakelig finner de beste resultatene for både næringsutvikling, sysselsetting og velferd. Det er moderne, det.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin